Vekas bok

Anderssons peikefinger

Lena Andersson er skarp og morosam, men den politiske slagsida er verd ein analyse.

Mønster: Lena Andersson vil formidle ikkje berre korleis folk ter seg, men kvifor. Foto: Jan DanielssonMønster: Lena Andersson vil formidle ikkje berre korleis folk ter seg, men kvifor. Foto: Jan Danielsson

Lena Andersson

Studie i menneskelig atferd

Prosa

Omsett av Gøril Eldøen

Gyldendal 2024, 238 sider

Kva kjenneteiknar ein god humorist? La meg foreslå: Eit skarpt blikk for detaljar, analytisk evne, ein helsefarleg porsjon indignasjon og sjølvsagt talent for å formulere seg så overdrive at ein kvar idiot kan ta poenget og utbryte: «Haha! Akkurat slik er det!» Men sjølvsagt er det ikkje «akkurat slik», for noko må gå tapt i karikaturen. Difor treng humor – som god litteratur – også menneskeleg varme. Det er den eg ofte saknar i Lena Anderssons siste utgjeving, sjølv om «Studie i menneskelig atferd» er ei bok full av godt observerte og fint formulerte skildringar av høgst ulike kvinner og dynamikken dei imellom.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Ida Jessen rokker ved en sentral del av Sigrid Undsets biografi.

Kommentar

Hjemme og ute med Simone de Beauvoir.

Essay

En ny bok av Antony Beevor åpner for å stille et kjettersk spørsmål: Hva om historien har dømt Rasputin for hardt?