Essay

Djevelmunken som ville ha fred

En ny bok av Antony Beevor åpner for å stille et kjettersk spørsmål: Hva om historien har dømt Rasputin for hardt?

Sentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia CommonsSentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia Commons

Det finnes få mennesker i verdenshistorien som har fått et så dårlig ettermæle som Grigorij Rasputin, den sibirske bondesønnen og munken som ble tsarinaens fortrolige og en av Russlands mektigste menn i årene som ledet fram til tsarveldets fall i 1917.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.