Essay

Djevelmunken som ville ha fred

En ny bok av Antony Beevor åpner for å stille et kjettersk spørsmål: Hva om historien har dømt Rasputin for hardt?

Sentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia CommonsSentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia Commons

Det finnes få mennesker i verdenshistorien som har fått et så dårlig ettermæle som Grigorij Rasputin, den sibirske bondesønnen og munken som ble tsarinaens fortrolige og en av Russlands mektigste menn i årene som ledet fram til tsarveldets fall i 1917.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Ida Jessen rokker ved en sentral del av Sigrid Undsets biografi.

Kommentar

Hjemme og ute med Simone de Beauvoir.

Nordisk råd

Det danske folke­tings­valget ble et grisevalg. Bare litte­ra­turen kunne ha forutsett det.