Essay

Djevelmunken som ville ha fred

En ny bok av Antony Beevor åpner for å stille et kjettersk spørsmål: Hva om historien har dømt Rasputin for hardt?

Sentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia CommonsSentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia Commons

Det finnes få mennesker i verdenshistorien som har fått et så dårlig ettermæle som Grigorij Rasputin, den sibirske bondesønnen og munken som ble tsarinaens fortrolige og en av Russlands mektigste menn i årene som ledet fram til tsarveldets fall i 1917.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Nordisk råd

Solvej Balle nærmar seg siste stasjon i sitt enorme europeiske roman­pro­sjekt.

Kommentar

Det er kulturkrig i biblio­teket.

Intervju

Kunst og hverdag, minner og nåtid flyter sammen når Aasne Linnestå skriver om sin barndoms Rjukan.