Essay

Djevelmunken som ville ha fred

En ny bok av Antony Beevor åpner for å stille et kjettersk spørsmål: Hva om historien har dømt Rasputin for hardt?

Sentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia CommonsSentral: Rasputin med tsaren knelende ved sin side, i det russiske satiremagasinet Novyi Satirikon, 1917. Foto: Ninara/Wikimedia Commons

Det finnes få mennesker i verdenshistorien som har fått et så dårlig ettermæle som Grigorij Rasputin, den sibirske bondesønnen og munken som ble tsarinaens fortrolige og en av Russlands mektigste menn i årene som ledet fram til tsarveldets fall i 1917.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.