Anmeldelse

Egne premisser

Nothing Personal dekonstruerer popsjangeren.

FRA DAGBOKEN: Nothing Personal er mer personlige enn navnet tilsier. Foto: Jonathan Vivaas KiiseFRA DAGBOKEN: Nothing Personal er mer personlige enn navnet tilsier. Foto: Jonathan Vivaas Kiise

Nothing Personal

The Diary of Nothing Personal

Album

Braveheart

Lite er vel mer selvmotsigende enn en upersonlig dagbok. Men bandnavnet til tross, «The Diary of Nothing Personal» er ikke upersonlig – vi kommer dypt inn i både inderligheten og kaoset som er Nothing Personal. Trioen består av kusinene Solveig og Thea Wang, kjent fra Fieh og Aurora, blant mye annet, og Klossmajors Dorothea Økland. På hver sin kant jobber de altså med noe av landets mest spennende, men også mest finjusterte og kalibrerte popmusikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Lyttepause

Jeg har et ambivalent forhold til jul. Først av alt er måneden desember krevende for en utflytta østlending bosatt på Vestlandet. Sannsynligheten for snø og sol er minimal mens sannsynligheten for striregn, gråvær og stiv kuling er stor. Måneden er også krevende for oss som på et eller annet vis legger til rette for julekonserter, julebord og juleavslutninger. Desember er tolvtimers arbeidsdager hele måneden i strekk, fylt av gjester og publikum som er glade når de kommer, men fort kan tippe over til å bli en skikkelig julegrinch før de går. Videre har jeg et mildt sagt anstrengt forhold til kjøpegalskapen og syns at gavekjøret er slitsomt. Kloden vår trenger ikke at vi handler en skokk med ting ingen egentlig trenger, spesielt ikke i den tiden vi står i, der ulikhetene i samfunnet blir større og større. Når det er sagt syns jeg juletiden også er voldsomt fin, da den gir meg anledning til å lytte til musikk.

Intervju

Føler seg motar­beidet

Det peker i riktig retning for deler av platebransjen, men prøver noen å stikke kjepper i hjulene?

Konsert

Uten driv

Dirigent Stutzmann klarte ikke å løfte Oslo-filharmoniens Tsjajkovskij.