Konsert

Blant venner

Taylor Swift er en overlegen underholder, men hun har også motet til å la masken falle for en stakket stund.

GUL SWIFT: Mellom korister og musikere under «Folklore/Evermore»-delen av showet. Taylors faste gitarist siden 2007, Paul Sidoti, til høyre. Foto: Michael Campanella/TAS24/GettyGUL SWIFT: Mellom korister og musikere under «Folklore/Evermore»-delen av showet. Taylors faste gitarist siden 2007, Paul Sidoti, til høyre. Foto: Michael Campanella/TAS24/Getty

Kontrasten kunne knapt vært større. Sist gang Taylor Swift spilte i Norden var hun beint ut keitete, vel så utrygg som karismatisk og med en sceneutstråling som mest av alt sa ung og ambisiøs nerd. Hun var en del av Nashville, men på siden av countrymusikken. Hun var allerede enormt populær, men på siden av popmusikken. Og hun var nabojenta som passet til å synge «You Belong with Me», om ei jente i T-skjorte og sneakers som lengter etter han greie drømmegutten som er fanget i et usunt forhold med cheerleader-dronninga i høye hæler. Swift passer ikke like godt til å synge «You Belong with Me» lenger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.