Kulturhistoriker og draktsyerske Kari-Anne Pedersen draperer et palestinaskjerf over skuldrene på raudtrøyestakken til modell og spesialpedagogikkstudent Jenny Amina Sinkaberg.
– Det blir kanskje litt varmt å ha det som skaut, men hvis du har det slik, synes palestinaskjerfet godt nedover ryggen her, sier Pedersen.
Fram til hun gikk av med pensjon, var hun fagansvarlig og forsker ved drakt- og tekstilsamlingen ved Norsk Folkemuseum. Hun har også brodert bunadsforkleet og skjorta til raudtrøyebunaden prinsesse Ingrid Alexandra fikk i konfirmasjonsgave av kongeparet.
Nå oppfordrer hun til å bruke palestinaskjerfet som bunadstilbehør 17. mai.
Vil markere støtte
Sinkaberg skal være ledsager i barnetoget i Oslo for klassen til dattera sin, og tok kontakt med Pedersen for å høre om hun kunne bruke palestinaskjerfet hun har gått med hver dag det siste halvåret til bunaden.
– «Selvfølgelig kan du det», svarte jeg. Er det noe som er korrekt bruk til bunaden, så er det å markere motstand til folkemord, sier bunadseksperten.
For Sinkaberg har palestinaskjerfet blitt viktig for å vise støtte til befolkningen i Gaza. Hadde hun måttet velge mellom bunad og palestinaskjerf, hadde bunaden blitt hjemme, forteller hun.
– Å se barn bli drept i Gaza er helt forferdelig. Som mor selv tenker jeg at det kunne vært meg. Tenk om det var Oslo som var helt avstengt, uten mat og vann. Vi kan ikke sitte å se på dette uten å gjøre noe. Og det jeg kan gjøre nå, er å vise støtte gjennom å bruke palestinaskjerfet, sier hun.
Politisk plagg
Bunadsekspert Kari-Anne Pedersen mener det er i tråd med bunadens historie å bruke palestinaskjerf til folkedrakta.
– Rundt unionsoppløsningen i 1905 var det et sterkt politisk uttrykk å kle seg i bunad. Med Hulda Garborg i spissen ble bunaden var et viktig symbol i den motkulturelle kampen for en selvstendig nasjon, og folk ble spytta etter på gata for å ha på seg bunad. Jeg mener det er en tydelig sammenheng mellom datidas kamp for en selvstendig norsk nasjon og den palestinske kampen for å bli anerkjent som stat, sier Pedersen.
Hun mener 17. mai er en god anledning til å bære skjerfet synlig.
– Å bruke palestinaskjerfet den dagen vi feirer vår selvstendighet og egen grunnlov, mener jeg er å bruke det i en sammenheng der det nettopp burde være synlig, sier bunadseksperten.
Forberedt på kritikk
Pedersen er forberedt på at ikke alle kommer til å være enige med henne i at palestinaskjerfet er et passende tilbehør til bunaden.
– Mange kommer nok til å bli sinte på meg for dette. Men de som mener bunaden ikke skal være politisk, kjenner ikke historien. Dessuten er det meningsmangfold i dette landet, og dette er en mening det er lov å ha, sier hun.
Selv er hun ikke opptatt av å fortelle folk hva de ikke bør gå med til bunaden.
– Jeg kan fortelle om hvordan det var, så får folk bestemme selv hva de vil gå med, sier Pedersen.
Selv har hun stilt ut en «Sparkjøp-bunad» på Norsk Folkemuseum, forteller hun, og viser fram et bilde av halskragen i pridefarger hun holder på med å brodere til sønnens bunadsskjorte.
17. mai stiller hun i bunad med et palestinaskjerf i chiffon kjøpt på Hijab Hus på Grønland i Oslo, det eneste hun kunne oppdrive ettersom det er lange ventelister for å få kjøpe palestinaskjerf hos Palestinabutikken Al Quds. Som sølje kommer hun til å bruke en Palestina-button.