Anmeldelse

Historiens kjønn

«Søvn og lykke» byr på givende polemikk mot kunsthistorieskrivingen, men forfatterens ­mistenksomme blikk er ikke alltid like lett å følge.

Kåre Bulie
I arbeid: Som første kvinne i Norge ble Aasta Hansteen utdannet til profesjonell kunstmaler. Her et selvportrett malt i 1844. Foto: Wikimedia CommonsI arbeid: Som første kvinne i Norge ble Aasta Hansteen utdannet til profesjonell kunstmaler. Her et selvportrett malt i 1844. Foto: Wikimedia Commons

Marit Paasche

Søvn og lykke. Norsk kunst og det moderne gjennombruddet

Sakprosa

Universitetsforlaget 2024, 275 sider

Den 7. mars 1870 noterte maleren Aasta Hansteen i dagboken om sine kvinnelige gjester i atelieret: «Endelig kom de og alt blev herligt. Skaaler blev drukket og cigaretterne dampede.» En måned senere rapporterte hun om å ha hatt det «Koseligt» hos Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone. Det samme paret traff hun igjen, i selskap med pianisten Agathe Backer, hos den toneangivende historikeren Ernst Sars et par uker deretter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.