Anmeldelse

Historiens kjønn

«Søvn og lykke» byr på givende polemikk mot kunsthistorieskrivingen, men forfatterens ­mistenksomme blikk er ikke alltid like lett å følge.

Kåre Bulie
I arbeid: Som første kvinne i Norge ble Aasta Hansteen utdannet til profesjonell kunstmaler. Her et selvportrett malt i 1844. Foto: Wikimedia CommonsI arbeid: Som første kvinne i Norge ble Aasta Hansteen utdannet til profesjonell kunstmaler. Her et selvportrett malt i 1844. Foto: Wikimedia Commons
Sakprosa

Marit Paasche

Søvn og lykke. Norsk kunst og det moderne gjennombruddet

Sakprosa

Universitetsforlaget 2024, 275 sider

Den 7. mars 1870 noterte maleren Aasta Hansteen i dagboken om sine kvinnelige gjester i atelieret: «Endelig kom de og alt blev herligt. Skaaler blev drukket og cigaretterne dampede.» En måned senere rapporterte hun om å ha hatt det «Koseligt» hos Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone. Det samme paret traff hun igjen, i selskap med pianisten Agathe Backer, hos den toneangivende historikeren Ernst Sars et par uker deretter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Bokmagasinet

Essay

I 1957 ble «Sangen om den røde rubin» forbudt. Hvordan skal en feminist av i dag lese den erotiske boka?

Essay

Peter Beinart tar et oppgjør med den sionis­tiske fortel­lingen han en gang omfavnet.

Månadens poet

Ane Nydal lever i tru på at alt som gjer vondt, vil lindrast, viss det får gro til ein tekst.