Essay

Å være jøde etter Gaza

Peter Beinart tar et oppgjør med den sionistiske fortellingen han en gang omfavnet.

Ny verden: Den jødiske liturgiens uttrykk «neste år i Jerusalem» har med staten Israel blitt tatt bokstavelig, skriver Göran Rosenberg. Foto: Arno Smit/UnsplashNy verden: Den jødiske liturgiens uttrykk «neste år i Jerusalem» har med staten Israel blitt tatt bokstavelig, skriver Göran Rosenberg. Foto: Arno Smit/Unsplash

Forholdet mellom staten Israel og verdens jøder er problematisk av flere årsaker. Den viktigste er at jøder i postbibelsk tid ikke har definert seg ut fra begreper som stat eller nasjon. Det som etter hvert ble jødedommen, ble riktignok formet i noe som ble kalt diasporaen eller eksilet, hvilket antydet en fortid som territoriell nasjon, men allerede rundt tiden for Jerusalems ødeleggelse levde en overveiende del av verdens jøder utenfor det området som i dag er Israel-Palestina. Den største jødiske byen var ikke Jerusalem, men Alexandria. Jødene var allerede den gangen et i hovedsak historisk-rituelt-kulturelt fellesskap, sammenholdt av en hellig skrift (Tora) og en levende tradisjon av helligerklærte bud og leveregler (Halakhá).

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Bokmagasinet

Essay

I 1957 ble «Sangen om den røde rubin» forbudt. Hvordan skal en feminist av i dag lese den erotiske boka?

Månadens poet

Ane Nydal lever i tru på at alt som gjer vondt, vil lindrast, viss det får gro til ein tekst.

Kommentar

Å drive terapi for åpen mikrofon er et hasardiøst prosjekt.