Fins det noe å si om ABBA som ikke allerede er sagt? Alle vet hvordan de ser ut, disse fire svenskene: en blond, en rødhåret, en med skjegg og en med pannelugg. Alle vet hvordan de høres ut: synthen, harmoniene, det store lydbildet, i et spenn mellom eufori og melankoli. ABBA er blitt avatarer og hologrammer, eskapisme og hverdag, West End-musikal, Hollywood-musikal og samtidspopkultur på ny. De er lette å elske. De er lette å hate.
ABBA overskrider tid og rom. Er det fordi de aldri har vært kule?
Folkets musikk
