Hvordan skal helsetjenestene møte det store antallet barn og unge som opplever at kjønnet de er tildelt, ikke passer med det de føler seg som?
Én behandlingsmåte er å gi barn hormonell behandling, som utsetter uønsket pubertet eller fører til kroppslige endringer, såkalt kjønnsbekreftende behandling. Det kan også gis kirurgisk kjønnsbekreftende behandling til de over 18 år.
Helsemyndighetene er enige om at disse typene behandling faller inn under definisjonen av «utprøvende behandling». Det ble klart på et møte mellom Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene på Radisson Blue på Gardermoen i går.
– De fire helseforetakene har bestemt seg for at det er utprøvende behandling. Vi støtter opp under det, sier direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog etter møtet.
– Neste steg er å finne en modell for dette. Det oppdraget er det Oslo universitetssykehus som har fått. Når vi ser hvordan det vil fungere, vil vi gjøre endringer i våre retningslinjer.
Fri er bekymret
Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Fri deltok også på møtet. De er negative til at kjønnsbehandlingen defineres som utprøvende, noe som innebærer at de som deltar, underlegges forskning.
«Det er uholdbart og feil og vil resultere i at mange personer blir stående uten nødvendig helsehjelp. Det samsvarer ikke med de faglige anbefalingene og er et resultat av frykt, ikke fag», skriver leder av Fri Viljar Eidsvik i en e-post.
Fri er bekymret for at behandling for kjønnsinkongruens vil begrense seg til den nasjonale behandlingstjenesten ved Rikshospitalet, som har lav tillit blant transpersoner.
Kjønnsinkongruens er opplevelsen av at tildelt kjønn ikke stemmer med det kjønnet personen føler seg som.
Eidsvik skriver at Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo (HKS) har høyere tillit og mer fornøyde pasienter enn hos Rikshospitalet, men at HKS har en begrensa kapasitet og målgruppe.
«Vi vil derfor sannsynligvis se en videre økning av selvmedisinering og smerteøkning som følge av manglende tilgang på kjønnsbekreftende behandling», skriver han.
Kritisk til Cass
Dette norske retningsvalget er i tråd med en av anbefalingene i den britiske Cass-rapporten, som ble levert britiske helsemyndigheter i forrige uke. Der foreslår utvalgsleder barnelege Hilary Cass et forskningsprogram som undersøker hvert enkelt tilfelle der en ung person henvises for behandling av kjønnsinkongruens.
Cass-rapporten gjennomgår tilbudet for kjønnsbehandling i Storbritannia. Den baserer seg blant annet på en lang rekke intervjuer med barn og unge i målgruppa, deres familier og i tillegg til leger, helsepersonell og forskere.
Rapporten slår fast at det ikke er en enkel forklaring på den store økningen i barn og unge med kjønnsinkongruens. Den anbefaler rutinemessig undersøkelse om barn og unge som søker kjønnsbehandling har psykiske helseutfordringer eller en nevromangfoldsdiagnoser (autisme, ADHD, Tourettes med mer). Cass foreslår en mer holistisk tilnærming der medisinering nødvendigvis ikke er den beste måten å håndtere ubehaget mange føler ved manglende samsvar mellom tildelt kjønn og kjønnsidentitet.
Fri-lederen skriver at rapporten tidlig fikk kritikk for tydelige bias og mener den har sviktende forskningsmessige vurderinger:
«Cass kommer til helt andre konklusjoner enn andre som har sett på samme forskningsgrunnlag, og da må man spørre seg hvorfor.»
Åpner for medvirkning
Beslutningen om at kjønnsbehandling skal være utprøvende, kommer imidlertid ikke fra Cass-rapporten, men følger opp en nasjonal anbefaling fra den såkalte Ukom-rapporen (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektorens rapport «Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens») Foreningen Fri, Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) og Skeiv Ungdom klagde i etterkant på manglende inkludering av representanter for målgruppa og deres foresatte i arbeidet med rapporten.
Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet kommer kritikerne i møte.
– Jeg er enig i at brukermedvirkningen i arbeidet med kjønnsinkongruens må forbedres. Det er også et oppfølgingspunkt vi er blitt enige om på møtet i dag. Jeg er veldig glad for at vi i dette møtet har hatt en tillitsfull dialog, sier Guldvog.