Essay

Horror i småbyen

Bak fasadene i amerikanske småbyer bobler det av ondskap og blodtørst. I 50 år har Stephen King satt skrekk i sine lesere.

Hevnen er rød: Carrie – legemliggjøringen av enhver tenåringsjentes pubertetsskrekk, eller bare en demonbesatt, overnaturlig figur? Her fra den første filmatiseringen fra 1976, i Sissy Spaceks skikkelse. Foto: United Artists/Kobal/REX, NTBHevnen er rød: Carrie – legemliggjøringen av enhver tenåringsjentes pubertetsskrekk, eller bare en demonbesatt, overnaturlig figur? Her fra den første filmatiseringen fra 1976, i Sissy Spaceks skikkelse. Foto: United Artists/Kobal/REX, NTB

Det starter med at blodet renner. Carrie er 16 år, hun står i dusjen på skolen etter gymtimen da hun – som den siste i klassen – får sin første menstruasjon. Og takket være en ekstrempuritansk oppvekst med en fanatisk kristen mor vet hun ikke hva det er. De andre tenåringsjentene peker og ler – en mur av latter fylt av avsky, forakt og forferdelse; Carrie er fra før klassens hoggestabbe. Hun får panikk, hyler; klassevenninnene – et misvisende ord i sammenhengen – begynner å rope og kaste bind og tamponger på henne der hun står naken og livredd, blødende fra skrittet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Aften­posten lanserer forbru­ker­vei­led­ning.

Intervju

Hva er det vi gjør med gjenfer­dene vi arver, spør Ali Smith.

Nordisk råd

Påstanden om at høgre­ori­entert dikting blir halde nede av eit venstre­ori­entert parnass minner om kritikken vi pla høyre frå dei såkalla ‘woke’.