Essay

Horror i småbyen

Bak fasadene i amerikanske småbyer bobler det av ondskap og blodtørst. I 50 år har Stephen King satt skrekk i sine lesere.

Hevnen er rød: Carrie – legemliggjøringen av enhver tenåringsjentes pubertetsskrekk, eller bare en demonbesatt, overnaturlig figur? Her fra den første filmatiseringen fra 1976, i Sissy Spaceks skikkelse. Foto: United Artists/Kobal/REX, NTBHevnen er rød: Carrie – legemliggjøringen av enhver tenåringsjentes pubertetsskrekk, eller bare en demonbesatt, overnaturlig figur? Her fra den første filmatiseringen fra 1976, i Sissy Spaceks skikkelse. Foto: United Artists/Kobal/REX, NTB

Det starter med at blodet renner. Carrie er 16 år, hun står i dusjen på skolen etter gymtimen da hun – som den siste i klassen – får sin første menstruasjon. Og takket være en ekstrempuritansk oppvekst med en fanatisk kristen mor vet hun ikke hva det er. De andre tenåringsjentene peker og ler – en mur av latter fylt av avsky, forakt og forferdelse; Carrie er fra før klassens hoggestabbe. Hun får panikk, hyler; klassevenninnene – et misvisende ord i sammenhengen – begynner å rope og kaste bind og tamponger på henne der hun står naken og livredd, blødende fra skrittet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.