Essay

Horror i småbyen

Bak fasadene i amerikanske småbyer bobler det av ondskap og blodtørst. I 50 år har Stephen King satt skrekk i sine lesere.

Hevnen er rød: Carrie – legemliggjøringen av enhver tenåringsjentes pubertetsskrekk, eller bare en demonbesatt, overnaturlig figur? Her fra den første filmatiseringen fra 1976, i Sissy Spaceks skikkelse. Foto: United Artists/Kobal/REX, NTBHevnen er rød: Carrie – legemliggjøringen av enhver tenåringsjentes pubertetsskrekk, eller bare en demonbesatt, overnaturlig figur? Her fra den første filmatiseringen fra 1976, i Sissy Spaceks skikkelse. Foto: United Artists/Kobal/REX, NTB

Det starter med at blodet renner. Carrie er 16 år, hun står i dusjen på skolen etter gymtimen da hun – som den siste i klassen – får sin første menstruasjon. Og takket være en ekstrempuritansk oppvekst med en fanatisk kristen mor vet hun ikke hva det er. De andre tenåringsjentene peker og ler – en mur av latter fylt av avsky, forakt og forferdelse; Carrie er fra før klassens hoggestabbe. Hun får panikk, hyler; klassevenninnene – et misvisende ord i sammenhengen – begynner å rope og kaste bind og tamponger på henne der hun står naken og livredd, blødende fra skrittet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Ida Jessen rokker ved en sentral del av Sigrid Undsets biografi.

Kommentar

Hjemme og ute med Simone de Beauvoir.

Essay

En ny bok av Antony Beevor åpner for å stille et kjettersk spørsmål: Hva om historien har dømt Rasputin for hardt?