Anton Bruckners symfonier er musikk som arkitektur, skriver Knut Olav Åmås. I år er det 200 år siden den østerrikske komponisten ble født.
Jeg tror at Anton Bruckner hadde humret godt og kanskje grått litt hvis han hadde visst hvordan han ble omtalt etter sin død. Gustav Mahler beskrev Bruckner som «halvveis enfoldig, halvveis Gud». Mens forfatteren og kritikeren Ludwig Speidel skrev at «det er ikke noe alminnelig menneske som taler til oss i denne musikken.»
Allerede abonnent? Logg inn
Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.
Bohuslav Martinůs særegne neoklassisisme bør inn på standardrepertoaret.
For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.