I jazzhjørnet har saksofonistsolisten visse arketypiske roller – kompromissløs frihetsforkjemper som nylig avdøde Peter Brötzmann, eller åndelig leder og fredsforkjemper, som John Coltrane. Samt, skal sies, etter hvert et vedheng av noe potensielt giftig maskulint ved seg, den stort sett mannlige sax-solisten i muskulær front på scenen.
Søkende solodebut fra Shabaka ser spørrende etter sjelefred – og verdensfred?