Jeg tror at Anton Bruckner hadde humret godt og kanskje grått litt hvis han hadde visst hvordan han ble omtalt etter sin død. Gustav Mahler beskrev Bruckner som «halvveis enfoldig, halvveis Gud». Mens forfatteren og kritikeren Ludwig Speidel skrev at «det er ikke noe alminnelig menneske som taler til oss i denne musikken.»
Anton Bruckners symfonier er musikk som arkitektur, skriver Knut Olav Åmås. I år er det 200 år siden den østerrikske komponisten ble født.
Livets symfoniker
EssayJubileum
