På ettermiddagen 28. november i fjor satt Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, i en drosje på vei til NRKs studio i Oslo. Hun skulle delta i «Dagsnytt 18»-debatt om personvern i Nav. Det skulle også Nav-direktør Hans-Christian Holte.
Telefonen hennes lyste opp, og inn tikket en sms fra Nav-sjefen:
«Hei Elisabeth! Vi sees snart i Dagsnytt 18. Etter den sterke bekymringen for snoking du uttrykte for urettmessige oppslag på nyhetene i dag tidlig, så vi grunn til å sjekke ut loggen for å sjekke ut om det var skjedd noe urettmessig. Jeg kan berolige deg med at vi allerede har sjekket det meste, uten tegn til noe ureglementert. Hans Christian.»
Thoresen ble ikke beroliget.
Hundrevis av oppslag
Elisabeth Thoresen er frontfigur for AAP-aksjonen, en forening som jobber for å bedre vilkårene for dem som mottar sosialhjelp og uføretrygd i Norge.
Thoresen uttaler seg stadig offentlig og er en profilert kritiker av trygdesystemene. Selv har hun vært uføretrygdet siden 2017. Med unntak av en søknad om hjelpemidler i 2018, og for å få nytt honnørkort i 2022, har hun ikke hatt søknader til behandling hos Nav.
Hun ble derfor svært overrasket da hun ba om å få en oversikt over Nav-ansattes søk i hennes private opplysninger fra 2018 og til januar 2024.
Det var blitt gjort flere søk. Klassekampen har sett loggen, som viser at 42 ulike Nav-ansatte ved 29 ulike avdelinger har gjort i alt 295 oppslag.
Thoresen forteller at loggen ga henne vondt i magen.
– Jeg fatter og begriper ikke hvordan Nav-ansatte kan grave i min mappe når jeg er ferdig avklart og ikke har en aktiv sak.
Hun mener selv det er åpenbart at flere av søkene er urettmessige oppslag på personsensitive opplysninger, altså snoking.
– Det er for meg vilt fremmede mennesker som kikker i mine personsensitive opplysninger. Jeg aner ikke hvilken grunn det er, og jeg blir ikke varslet, sier hun.
Nav benekter at noen av deres ansatte har snoket i Thoresens opplysninger.
Strenge regler
Nav sitter på en rekke sensitive personopplysninger om innbyggere i Norge. Alt fra da du søkte om barnetrygd, sykemeldingene dine, eller søknader du har sendt om dagpenger eller uføretrygd – alt ligger i Navs arkiver.
Nav-systemet kan også inneholde for eksempel legeuttalelser om din fysiske eller psykiske helse. Dette er opplysninger underlagt strenge regler for personvern. Ansatte må ha gyldig grunn for å søke på dem, og derfor er Nav pålagt å loggføre søkene.
Om en ansatt søker opp opplysninger uten gyldig grunn, kan det få alvorlige følger for den ansatte. Ansettelsesrådet i etaten har behandlet 30 ulike tilfeller i perioden 2018–2023.
Flere sammentreff
Elisabeth Thoresen har forsøkt å komme til bunns i hvorfor Nav har sjekket opplysningene hennes.
Da hun så nærmere på søkene og tidspunktene, dukket det opp sammentreff.
9. oktober 2022 sendte Thoresen en e-post til Nav i Drammen med spørsmål om satsene i sosialstønaden. Som leder av AAP-aksjonen forberedte hun seg til en høring på Stortinget om statsbudsjettet.
E-posten hadde ingen relevans for hennes egne ytelser og var utelukkende en forespørsel om faktaopplysninger. Da svaret drøyet, purret hun 14. oktober til lederen ved Nav-kontoret. Thoresen sendte en tekstmelding klokka kvart på tolv – og en halv time seinere søkte to ansatte ved det samme Nav-kontoret i hennes opplysninger i et system i Nav kalt Gosys.
På spørsmål fra Klassekampen sier Nav at denne typen henvendelser ikke gir gyldig grunnlag for oppslag i fagsystemene.
Samtidig avviser Nav å oppgi hvilket grunnlag etatens ansatte hadde for oppslagene fra oktober 2022.
Graver i arkiver
Ett år seinere skjer det samme igjen. 26. oktober 2023 oppsøkte Elisabeth Thoresen sitt lokale Nav-kontor i Drammen. Hun ba om en utskrift av det som kommer opp på skjermen når en Nav-ansatt søker henne opp i fagsystemet Gosys. Svært mange av registreringene i hennes logg er oppslag i nettopp dette systemet.
Samme dag som hun besøkte Nav-kontoret, avslører loggen at både den ansatte hun snakket med, og en annen ved samme kontor, har gjort i alt 47 søk i hennes opplysninger.
Det ble søkt både i Gosys og i andre fagsystemer, i en tidsperiode på mer enn to og en halv time. Også loggene for barna til Thoresen viser at de samme Nav-ansatte søkte opp dem i flere systemer i samme tidsrom.
Seks av oppslagene på Thoresen denne dagen er i et arkivsystem som inneholder alle dokumenter og journalposter. Slike dokumenter kan for eksempel være en sykmelding fra en lege eller et vedtak om uføretrygd, og de vil kunne inneholde svært sensitive personopplysninger.
De Nav-ansatte har vært inne i systemet og åpnet dokumenter som ligger i arkivet.
Klassekampen har spurt Nav om hvilket grunnlag de ansatte hadde for disse søkene. Det har Nav avvist å svare på.
Datatilsynet gir bot
Høsten 2023 hadde Thoresen omfattende e-postkorrespondanse med en rekke personer i Nav, inkludert leder for Sikkerhetsseksjonen Jon Hofstad og Nav-direktør Hans Christian Holte.
I e-postene ga Thoresen gjentatte ganger uttrykk for at hun var ukomfortabel med måten Nav gransker seg selv på i slike saker. Hun skrev at hun fryktet at undersøkelser fra Navs side ville bety at stadig flere Nav-ansatte leste hennes opplysninger.
28. november tar saken en ny vending. Datatilsynet har gjennomført tilsyn av hvordan Nav ivaretar personvernet, og dommen er ikke nådig. Datatilsynet mener Nav har begått omfattende lovbrudd og varsler en historisk bot på 20 millioner kroner.
Nav-sjef Holte sier til NRK at etaten må bli bedre til å ivareta personvernet. Datatilsynet mener at Nav «bevisst har unnlatt å etterleve loven». Dette nekter Holte for.
Til NRK forteller Thoresen om sin logg og sine opplevelse av Nav-ansatte som sjekker hennes opplysninger. Hun blir invitert til debatt i NRKs «Dagsnytt 18» samme kveld.
Det er rett før denne debatten at Nav-sjefen sender henne en tekstmelding, der han forsøker å overbevise Thoresen om at hun ikke har noe å uroe seg for.
Blir bare mer
Januar 2024 mottar hun et brev fra sikkerhetsseksjonen i Nav, som opplyser at de har gått gjennom oppslagene fra 2018 til 30. november 2023. Konklusjonen er at de «ikke har funnet uberettigede oppslag».
Deretter følger en gjennomgang av ulike årsaker som skal ha ligget til grunn for søkene som er gjort. Gjennomgangen spesifiserer imidlertid ikke hvilke konkrete søk de henviser til for de forskjellige grunngivningene.
Thoresen sier at hun er svært skeptisk til måten Nav jobber med disse sakene på, som hun oppfatter som «bukken som passer havresekken».
– Det blir en neverending story. Undersøkelsene gir nye oppslag, og når jeg ber om ny logg, vet jeg ikke hva som er nye oppslag, og de opplyser heller ikke om det, sier hun.
Finner ikke opplysningene
Begrunnelsene Nav gir til Thoresen for søkene etatens ansatte har gjort, uroer henne.
For eksempel forklares søk utført av ulike lokalkontorer, med at det «blant annet er gjort for å svare på en henvendelse fra deg høsten 2022». Men den eneste henvendelsen Thoresen skal ha gjort til Navs lokalkontor, var da hun på vegne av AAP-aksjonen ba om faktaopplysninger om sosialhjelp i Drammen.
I et annet tilfelle oppgir Nav at avdelingen Nav Økonomi pensjon har gått inn på saken hennes fordi hun «mottok et trekk som skulle registreres». Men da Thoresen ber om å få vite hva slags trekk det gjelder, viser et samtalereferat hun får tilsendt at Nav «ikke kan finne opplysninger om trekket».
Thoresen har fritatt Nav for taushetsplikta om logginnsynet for Klassekampens undersøkelse, og Klassekampen har bedt Nav begrunne de konkrete søkene.
«Spørsmålene du stiller, innebærer at vi må saksbehandle konkrete logginnsyn, og det kan vi ikke gjøre i media. Slike henvendelser må tas i direkte dialog med personen det gjelder, vi stiller derfor ikke til intervju om dette», skriver Navs informasjonsavdeling.
Videre skriver de: «Som tidligere forklart har vi gått grundig gjennom oppslagene Thoresen har bedt oss om forklaring på, og vår konklusjon i denne saken er at vi ikke finner uberettigede oppslag eller tegn til snoking. Dette har vi videre informert Thoresen om gjennom omfattende dialog.»
Nekter innsyn
Klassekampen har søkt Nav om innsyn i hvilke av Thoresens dokumenter de Nav-ansatte har åpnet siden 2018 – altså den samme perioden loggen vi allerede har sett, dekker.
Nav mener at å svare på denne innsynsforespørselen er for arbeidskrevende for etaten. Avslaget begrunnes med at det «krever en fullstendig manuell gjennomgang av databasene, vi anslår at en slik manuell gjennomgang vil ta opptil 2 ukeverk arbeid.»
Nav nekter altså å oppgi hvilke av Thoresens opplysninger og dokumenter etatens ansatte har søkt opp, og grunnlaget for søkene.
Nav viser bare til sin egen undersøkelse der de konkluderte med at ingen av søkene utgjør noen regelbrudd.
Klager videre
Thoresen gir imidlertid ikke opp. Hun har klaget videre til Datatilsynet, men der er det et års ventetid.
– Det forteller hvor galt systemet er, sier Thoresen og fortsetter:
– Jeg vil vise fram at systemet ikke er holdbart. Nav må ha helt andre arbeidsrutiner for hvordan de skal ta snoking. Vi trenger egentlig en ekstern kontrollgruppe i disse sakene.
Hun medgir at denne saken har svekket arbeidet hun skal gjøre som leder for AAP-aksjonen. Og den sliter på henne.
– De har bare sagt at det jeg opplever er feil, og at man ikke kan stole på meg. Men de legger ikke fram noen beviser for at det de sier er riktig. Jeg som enkeltperson må gjøre egne undersøkelser. Det er tungt, sier hun.