DebattUkraina

Sett den tilbake!

Richard Serra sin skulptur «Shaft» ble satt opp på Bankplassen i Oslo i 1992. Serra var i Oslo og holdt foredrag om sin metode. Skulpturene hans ble satt opp på ulike steder etter at han hadde analysert stedenes identitet og spesielle karakter. Slik han også gjorde det med Bankplassen før «Shaft» ble satt opp. Skulpturen består av to rustne industrielt skapte buer av stål. Skulpturen er ikke spesielt fin å se på i seg selv. Det er heller ikke meningen. Det er opplevelsen av skulpturen i «samtale» med Bankplassen som er selve kunsten. Bankplassen har en karakter av klassisk arkitektur og symmetri og orden. Ved å plassere sin skulptur i et hjørne av plassen og samtidig litt på skrå, klarte Serra å provosere og bryte med denne karakteren som plassen er dominert av. Ved å bevege seg rundt, inne i og igjennom skulpturen kunne det gi en ny og spesiell opplevelse av stedets karakter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.