Ned trappa fra perrongen på Voss stasjon er det en vegg av plakater fra tidligere års utgaver av Vossa Jazz. De henger der nesten som diplomer, som hint om at Voss er stolte av festivalen sin. Og det har de god grunn til å være. Om den er relativt beskjeden i størrelsen, så har programmet vært av det ambisiøse slaget, helt siden den første utgaven gikk av stabelen i 1974. Den gang kunne de blant annet skilte med Jan Garbarek Quartet og Mal Waldron Quintet.
Vossa Jazz våger, og ved å våge blir de en festival som både lever og leverer.
Tro mot seg selv
