KonsertFestivalrapport

Tro mot seg selv

Vossa Jazz våger, og ved å våge blir de en festival som både lever og leverer.

MIRROR IMAGE: Bassist Ole Morten Vågans (relativt) nye «fest av et band». Foto: Mathilde Lindstad Movik/Vossa JazzMIRROR IMAGE: Bassist Ole Morten Vågans (relativt) nye «fest av et band». Foto: Mathilde Lindstad Movik/Vossa Jazz

Ned trappa fra perrongen på Voss stasjon er det en vegg av plakater fra tidligere års utgaver av Vossa Jazz. De henger der nesten som diplomer, som hint om at Voss er stolte av festivalen sin. Og det har de god grunn til å være. Om den er relativt beskjeden i størrelsen, så har programmet vært av det ambisiøse slaget, helt siden den første utgaven gikk av stabelen i 1974. Den gang kunne de blant annet skilte med Jan Garbarek Quartet og Mal Waldron Quintet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Samlealbum

Er det goth nok?

Ny, ambisiøs samleplate med «goth divas» er for mye og for lite på en gang.

Album

Hipt liv

Ata Kak tar med en singulær hiplife-klassiker til «Karpe World».

Essay

Skam deg, gutt

Barry Walters nye bok tar et nødvendig dypdykk i den skeive musikkhistorien.