Vampire Weekend grev djupare i sine favorittema: klasse, historie og New York.
Only God Was Above Us
Spring Snow/Columbia/Sony
Heilt sidan den stranddagen i Øst-Tyskland for fjorten år sidan, då venninna mi gav meg eine øyrepluggen sin og sette på «A-Punk», har Vampire Weekend vore lydsporet til ungdomstida og tjueåra mine. For kvart album har eg blitt freista til å genierklæra Ezra Koenig, primus motor i dette akk så smarte, akk så newyorkske indiebandet.
Allerede abonnent? Logg inn
Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.
I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.
Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.