Vampire Weekend grev djupare i sine favorittema: klasse, historie og New York.
Only God Was Above Us
Spring Snow/Columbia/Sony
Heilt sidan den stranddagen i Øst-Tyskland for fjorten år sidan, då venninna mi gav meg eine øyrepluggen sin og sette på «A-Punk», har Vampire Weekend vore lydsporet til ungdomstida og tjueåra mine. For kvart album har eg blitt freista til å genierklæra Ezra Koenig, primus motor i dette akk så smarte, akk så newyorkske indiebandet.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.
Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.
Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.