Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sorg & håp

Rosalis spenstige folkrock.

Aslaug Olette Klausen

ROSALI MIDDLEMAN: Biter godt fra seg. Foto: Merge

Rosali

Bite Down

Merge/Playground

Rosali Middleman runder av fjerdealbumet «Bite Down» med den håpefulle linja: There is hope upon me / There is reason to try. Slikt må kunne kalles, uten ironi, oppløftende balsam for sjelen. Særlig når det fremføres av en av den amerikanske folkrockens fineste sopraner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Fortid, framtid, samtid

Vampire Weekend grev djupare i sine favorittema: klasse, historie og New York.

Frida Fliflet

TRE VAMPYRAR: Sjå, dei smiler. Foto: Michael Schmelling

Vampire Weekend

Only God Was Above Us

Spring Snow/Columbia/Sony

Heilt sidan den stranddagen i Øst-Tyskland for fjorten år sidan, då venninna mi gav meg eine øyrepluggen sin og sette på «A-Punk», har Vampire Weekend vore lydsporet til ungdomstida og tjueåra mine. For kvart album har eg blitt freista til å genierklæra Ezra Koenig, primus motor i dette akk så smarte, akk så newyorkske indiebandet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Fra den andre sida

Phosphorescent tar seg god tid med albumene. Slikt lønner seg.

Tom Skjeklesæther

SELVLYSENDE: Matthew Houck mener tittellåten på «Revelator» er hans beste låt til nå. Foto: Curtis Wayne Millard

Phosphorescent

Revelator

Verve/Universal

Phosphorescent? … Fosforiserende? Et band kan hete hva som helst i disse dager. Men Alabama-sanger/låtskriver Matthew Houck har for lengst lykkes med å skape en gjenkjennelig sound og stemning, som gjør det helt irrelevant hvilke selvlysende bilder bandnavnet hans skulle mane fram i lytternes bevissthet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn