DebattUkraina

Avansert logikk

Johan Petter Andresen (Oslo, medlem av Rødt)

Jørn Magdahl, Lars Borgersrud, Rune Naustdal, Boye Ullmann, Arve Ottersen og Magne Kaldhusdal skriver i Klassekampen den 20. mars: «Det betyr ikke at Sotsialnyi Rukh går inn for at Ukraina skal med i Nato/EU, slik Fjermeros påstår. Tvert imot.» I et innlegg i Klassekampen den 23. mars, skriver Magdahl mfl. at Sotsialnyi Rukh ikke har gjort noe vedtak om ukrainsk tilslutning til Nato. Det kan godt stemme, men hvordan skal man da forstå ovenstående setning? De er ikke for Nato/EU, men «tvert imot». For en legmann betyr dette at de er mot Nato/EU, men ikke for Magdahl mfl. Det betyr at de ikke har tatt stilling. Avansert logikk, synes jeg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Russland

Hvilket «narrativ» deler du, Brock-Utne?

Når ordet «narrativ» brukes på norsk, er det all grunn til å spisse ørene. Særlig når noen hevder at de ikke deler det. Som Birgit Brock-Utne i Klassekampen 3. september. Jeg foretrekker «fortelling». Det ligger nærmere opp til ord som «diktning» og «fantasi». Som hennes fortelling om nedgangen i antall atomvåpen.

Lars Reinertsen
Ukraina

Svar til Byrkjeland

Gro Byrkjeland beskylder meg 26. august for å «spreie anti-ukrainske påstandar»: «I motsetnad til Rønsen, seier statsminister Jonas Gahr Støre … at Russland ikkje har skruplar når det gjeld å skilje mellom sivile og militære formål.» En merkelig påstand, når utgangspunktet er min observasjon om at «både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål». Ukraina angriper nå mål langt inn i Russland. Zelenskyjs droner har ramma Wildberries’ lagre i Moskva og St. Petersburg. Wildberries kalles ofte «Russlands Amazon» – en gedigen netthandel av klær, sko og så videre, med 48.000 ansatte som ifølge Wikipedia behandler 750.000 ordre om dagen. Etter et angrep 22.

Arild Rønsen
Våpeneksport

Har vi ein våpen­in­dustri som ikkje toler dagslys?

I 2025 avslørte NRK at norske våpen frå Nammo er blitt brukt mot palestinarane på Gaza. No ønsker regjeringa å verne norsk våpenindustri mot openheitslova. Midt i sumarferien publiserte regjeringa eit høyringsforslag om unntak frå openheitslova med høyringsfrist 30. september 2026. I forslaget ønsker ein å «tydeleggjere forholdet» mellom openheitslova og eksportkontrolloven. I klartekst vil den føreslådde forskriftsendringa fjerne høve til å bruke openheitslova for innsyn i eventuelle brot på våre folkerettslege pliktar gjort av norsk våpenindustri. Openheitslova er i dag eit viktig verktøy, som gir alle nordmenn høve til å etterspørja aktsemdvurderingar frå norske bedrifter. I desse aktsemdvurderingane må bedrifter svare for deira aktivitet, inkludert direkte tilknytte leverandørkjeder og forretningspartnarar, og greie ut om korleis denne aktiviteten påverkar menneskerettane og anstendige arbeidsforhold. Ufullstendige eller forsinka svar kan klagast på til Forbrukertilsynet som kan ileggja gebyr. Eksportkontrolloven for eksport av forsvarsmateriell er diametralt motsett av openheitslova og har streng teieplikt.

Nils Norman Haukås