Beijing 1967: astrofysikeren Ye Wenjie er vitne til at rødegardister slår faren hennes til døde. For å unngå represalier godtar hun å bli sendt til en hemmelig militærleir i Indre Mongolia. Her mister hun all tro på menneskeheten og vier livet sitt til forskningen.
En dag gjør hun en vitenskapelig oppdagelse som gjør det mulig å sende radiosignaler langt ut i verdensrommet. Denne hendelsen skal få enorme konsekvenser for menneskeheten.
Dette er, svært forenklet, handlingen i kinesiske Cixin Lius bestselgerfenomen «Trelegemeproblemet». Andre stikkord er topphemmelige forskningsprogrammer, romvesener og astrofysiske grunnproblemer.
Boka har for alvor satt kinesisk sci-fi på kartet etter at den ble oversatt til engelsk i 2014. Fanskaren består av Barack Obama og Mark Zuckerberg, sammen med minst 3,3 millioner lesere utenfor Kina.
Nå vil historien etter alt å dømme nå et enda større publikum. Forrige torsdag var det premiere på «3 Body Problem», Netflix-versjonen av bokserien. Serieskaperne David Benioff D.B. Weiss vil nok mange huske fra «Game of Thrones» – 2010-tallets største seriesuksess.
Kan en ny kinesisk sci-fi bølge bidra til å smelte isfronten mellom Vesten og Kina?
«Åndelig forurensing»
– I Kina har vi hatt science fiction helt siden slutten av Qing dynastiet tidlig på 1900-tallet, sier Regina Kanyu Wang.
Hun skriver doktorgrad om kinesisk science fiction på Universitetet i Oslo. Sjangeren ble først introdusert via oversettelser fra intellektuelle som ville redde landet fra styresmaktenes korrupsjon og kolonialisme, ifølge Wang. Etter etableringen av Folkerepublikken i 1949 ble sjangeren heiet fram for å popularisere vitenskap og teknologi.
Under kulturrevolusjonen på 1960- og -70-tallet møtte sjangeren mer motstand i takt med at arbeidskårene ble vanskeligere for forfattere som ikke fulgte formann Mao Zedongs ideologi. Arvtakeren, Deng Xiaoping, startet i 1983 en kampanje mot sjangeren, som han betraktet som «åndelig forurensing».
Flere kjente motiver innen science fiction ble tabu. Blant annet muligheten for utenomjordisk liv og tidsserier. Vestlig teknologi og vitenskap ble sett på som produkter av den korrupte kapitalismen.
– Sjangeren har hatt sine gode og dårlige perioder. Men de siste ti årene har den virkelig hatt en boom, sier Wang.
Sci-fi-bølge
Oppturen er mye takket være forfattere som Chen Qiufan og Hao Jingfang, men også Cixin Lius romanserie «Trelegemeproblemet». Den første boka ble utgitt i 2008. I alt har trilogien solgt nærmere ni millioner utgaver på verdensbasis.
Ifølge Wang er det særlig tre ting ved «Trelegemeproblemet» som har skapt økt oppmerksomhet om sjangeren i Kina:
- I 2015 vant den engelske oversettelsen Hugo-prisen for beste roman. Dette er den største utmerkelsen innen sci-fi-sjangeren, og Lius roman var det første asiatiske bidraget som mottok prisen.
- Sjangeren står godt til den nasjonale ideologien som bejubler framveksten av ny teknologi og vitenskap.
- Bokbransjen har skjønt at sci-fi også kan være lukrativ. De siste årene er det i tillegg blitt laget en rekke tv-serier og filmer innen sjangeren.
Wang peker også på at kineserne generelt er mer optimistiske på vegne av ny teknologi enn i Vesten.
– I Kina omfavner og aksepterer man teknologien i dagliglivet i mye større grad. Det er vanlig å betale med mobilen og bruke sosiale medier til det meste i livet. Man godtar også å si fra seg personvern uten å tenke over det, da det er enklere slik.
Et sci-fi-land?
Det er også mulig å sammenlikne Kinas enorme transformasjon de siste tiårene med en sciene fiction-fortelling. Stor økonomisk vekst, overvåking av innbyggerne gjennom ansiktsgjenkjenning, et poengsystem som krediterer borgernes oppførsel og et storstilt romprogram er noen av elementene i den moderne sagaen om Kina.
I samme periode har kineserne omfavnet vestlige sci-fi-forfattere som Arthur C. Klarke og Philip K. Dick. Filmer som Jurassic Park og The Matrix har gjort det godt på kino, skrev BBC forrige uke.
Videre er den statlige sensuren mer avslappet når det gjelder litteratur som tar opp teknologiske og vitenskapelige temaer. Det påpekte Hua Lie, professor i kinesisk ved Montana State University, overfor kringkasteren.
Men myndighetene slipper ikke helt hånda av verket.
Ble sensurert
Sensuren har nemlig lagt rammer for Cixings Lius «Trelegemeproblemet».
I den engelske oversettelsen er hendelsene fra kulturrevolusjonen lagt til begynnelsen av boka – til forskjell fra den kinesiske originalen. Det var oversetteren Ken Liu som tok initiativet til endringen, og egentlig var det nettopp slik Cixing selv ville at historien skulle starte. Det kommer fram i et intervju med Liu i The New York Times.
Det kinesiske forlaget fryktet imidlertid at åpningsscenen framsto politisk ladet, og valgte derfor å flytte den lenger bak i historien for å slippe gjennom sensuren.
«Vanligvis pleier kinesisk litteratur å miste noe når den oversettes til et annet språk. Det tror jeg ikke er tilfellet med ‘Trelegemeproblemet’. Jeg tror boka har blitt bedre», sa Liu til avisa.
Kan bygge bru
– Jeg tror sci-fi sjangeren bærer på temaer og et språk som kan bekjempe kulturelle barrierer, sier Regina Kanyu Wang.
Ved siden av doktorgradsarbeidet skriver hun selv sci-fi-fortellinger og har redigert flere antologier. Wang skriver både på kinesisk og engelsk og ble seinest i 2023 nominert til Hugo-prisen.
Wang har enda ikke sett Netflix-versjonen av «Trelegemeproblemet» og synes derfor det er vanskelig å svare på hva serien kan bety for dagens spente forhold mellom Vesten og Kina.
– Men mer generelt tror jeg kinesisk sci-fi har gjort mange mer interesserte i kinesisk samfunn og historie. Spesielt det som handler om samtida, og ikke minst hvordan landet vil se ut i framtida, sier Wang.
– Sjangeren handler om å utforske det uoppdagede. Den handler om å eksperimentere med noe som skiller seg fra vår virkelighet slik at vi kan forbedre vår verden og skape en bedre framtid, sier hun.