Emil Askvik Hosøy har delt denne artikkelen med deg.

Emil har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Jason mot Elon

STÅR FAST: Jason DeLawyer er stolt over å jobbe for Tesla og vil gjerne tilbake. Men han og fagforeningen IF Metall er sikre på at de kan holde ut konflikten lenger enn Elon Musk. STÅR FAST: Jason DeLawyer er stolt over å jobbe for Tesla og vil gjerne tilbake. Men han og fagforeningen IF Metall er sikre på at de kan holde ut konflikten lenger enn Elon Musk.

At Jason DeLawyer skulle sitte her, på et fagforeningskontor, og snakke varmt om kollektive avtaler og den svenske modellen, det hadde han ikke trodd. Da han kom flyttende fra USA til Sverige for 22 år siden, var det mye ved fagbevegelsen som bød ham imot.

– Jeg tenkte faen, nei, jeg skal ikke bli med i noen fagforening. Glem det, sier han, og legger armene i kors.

I hjemlandet er politikk og fagbevegelse sauset sammen, et maktspill mellom eliter.

– Men så begynte jeg å fatte hva fagforeninger faktisk er her. Her tar man bort politikken og lar arbeiderne fikse dette selv, sier DeLawyer, som nå tar kurs for å bli tillitsvalgt.

Han er en røslig kar med store, furete never. Vanligvis er de svarte av olje og fett. Nå har de vært reine i snart fem måneder.

Som ansatt i Tesla har Jason DeLawyer havnet midt oppi den lengste arbeidslivskonflikten Sverige har hatt på over 80 år, en streik som har vart siden 27. oktober og har vakt oppsikt verden over. Fagforeningen, Industrifacket Metall, har ikke hatt en lignende streik siden 1945.

Kjernen i konflikten er kampen for tariffavtale, en grunnpilar i den svenske modellen. Det innebærer at arbeiderne forhandler lønna kollektivt, ikke aleine. Slik er streiken blitt et generaloppgjør mellom den nordiske, tradisjonsrike trepartsmodellen og den amerikanske techbransjens «hver mann for seg selv»-kultur, den DeLawyer flyttet fra.

Det er hele det svenske levesettet som står på spill, mener han.

– Vi kan ikke tillate at noen kommer utenfra og får gjøre som de vil. Hvis vi lar dette passere, og Tesla får holde på uten tariffavtale, så kommer andre bedrifter til å følge etter.

Kult å være med på reisa

Jason DeLawyer elsker Tesla. Han eier selv en Model 3 og har på seg en svart Tesla-jakke så ofte han kan.

– Tesla ligger foran alle andre. Det var klart for meg at jeg ville søke meg dit, fordi det er shitkul å være med på denne reisa videre til neste steg. Jeg elsker elektronikk, elsker feilsøkninger, elsker alt som har å gjøre med data, sier han.

Da han begynte i Tesla for halvannet år siden, var det som å mekke på lekebiler sammenliknet med de tunge landbruksmaskinene han var vant til fra tidligere. Han ble fort gira. Derfor var han også litt nølende da det først ble snakk om streik. Men han vil også være lojal mot IF Metall, der han har vært medlem i 22 år.

– Jeg mener bedriften er shitbra. Jeg har gode kolleger, og vi har det gøy på jobben. Men faen, man skal jo ha tariffavtale.

Han nikker bort mot to kolleger, Konrad Eriksson og David Törnblom, og to representanter for fagforeningen, som sitter sammen med ham inne på et møterom hos IF Metall i Uppsala.

– Det har hendt visse ting på jobben, som dro meg hit, sier DeLawyer, og sukker megetsigende.

De ansatte i Tesla blir kontinuerlig målt på produktivitet. Det kan være hvor mange biler de reparerer, og hvor fornøyde kundene er. Selskapet opererer også med et poengsystem, hvor ansatte som når en viss poengsum, kvalifiserer for en lønnsøkning. DeLawyer forteller at han jobbet hardt og oppnådde poengene og en høyere rangering, uten at lønna fulgte etter.

– Det føltes ikke riktig. Jeg kan ikke være i en bedrift der de lover ting, og så skjer det ikke noe. Hvor jeg kan tjene 30.000 en måned og så 24.000 den neste, fordi sjefen har bestemt det. Det vil bety krise for meg og familien. Jeg var nok litt blind tidligere, men da streiken begynte, så ble det mer og mer tydelig hvorfor vi må ha en tariffavtale. For med tariffavtale får de ikke gjøre slikt, sier han.

Tomme løfter

Det DeLawyer forteller, går igjen blant flere Tesla-ansatte, påpeker ombudsmann i IF Metall, Peter Lydell. Til fagforeningen skal mange ha fortalt at de er blitt presset til å jobbe svært hardt og blitt lovet lønnsøkninger og forfremmelser, uten at det er blitt noe av.

I Tesla er det vanlig at ansatte får aksjer og bonuser som en del av avlønningen. Også det avhenger av arbeidsgivers velvilje.

– Det er en amerikansk kultur. Det blir sagt at du vil få mulighet til å klatre i organisasjonen og jobbe utenlands. Men det er mye tomme løfter. Det er snarere slik at man truer ansatte og sier at om du ikke jobber i helga, så drar vi inn dine opsjonsprogrammer og aksjer, sier Lydell.

Aksjene er også et snedig grep for å skape lojalitet; de ansatte blir selv rammet dersom Tesla taper i omdømme, for eksempel på grunn av en streik.

Tesla opererer med lange arbeidskontrakter, 40 til 70 sider med et innfløkt juridisk språk. Avisa Dagens Nyheter har fått tak i en kontrakt som viser at ansatte må skrive under på en livsvarig taushetsplikt, og at Tesla gjør krav på alle immaterielle rettigheter. Det kan innebære at alt arbeidstakeren lager eller finner opp, tilhører Tesla, om det så er en diktsamling man har skrevet på fritida, forteller en ekspert til avisa. Det kommer også fram at ansatte som slutter, får en karantene på et halvt år hvor de ikke får jobbe hos konkurrerende bedrifter.

Svensk harmoni

Det var kjærligheten som brakte DeLawyer til Sverige. Han og kona møttes da han jobbet i marinen og hun var au pair. Da de fikk barn, skjønte de fort at den svenske velferdsstaten hadde mye for seg. De flyttet til gården der kona hadde vokst opp, en snau halvtime utenfor Uppsala, og fikk to barn til. DeLawyer ble fort glad i de svenske godene – foreldrepermisjonen, barnehagene og det organiserte arbeidslivet. Men for en jovial og litt høylytt amerikaner tok det tid å bli vant til det svenske lynnet.

– De to første årene hatet jeg dette landet. På jobben var det ingen som pratet med meg. Jeg syntes svenskene var utrivelige. Nå forstår jeg at det ikke er sånn, at de bare er reserverte. Forsiktige, sier han.

Den særegne svenske sindigheten og konformiteten har også preget arbeidslivet. Av de nordiske landene har Sverige soleklart færrest konfliktdager, altså arbeidsdager som er tapt på grunn av streik eller lockout. Svenskene har i snitt 8100 konfliktdager per år, mot 122.300 dager i Finland, 126.500 dager i Norge og 110.300 i Danmark, ifølge Medlingsinstituttet.

Så når fagforeningen velger å gå så hardt ut, er det fordi det er mye som står på spill, forklarer Marie Nilsson, leder i IF Metall, på telefon fra sitt kontor i Stockholm.

– Det står om den svenske modellen. Det finnes mange andre selskaper som lager elbiler, og de vil lure på hvorfor de skal betale bedre og ha avtaler, om ikke Tesla gjør det, sier hun.

Tesla bryter med tradisjonen i et land der organisasjonsgraden fortsatt er høy, på rundt 70 prosent. Nærmere 94 prosent av alle svenske arbeidere omfattes av tariffavtale.

Skuffende få

Forbundslederen sier de har klar dokumentasjon på at Teslas arbeidere har dårligere vilkår enn andre. Lønna ligger under bransjesnittet og blir ikke automatisk oppjustert hvert år. Ifølge IF Metall var det i fjor bare var en tredel av de ansatte som fikk lønnsøkning, og med inflasjonen betyr det en reallønnsnedgang. De ansatte har heller ingen mulighet til deltidspensjon og ingen arbeidstidsforkorting, systemet som regulerer arbeidstida og gir de ansatte rett til å tjene inn tid hver måned som kan tas ut som betalt fri.

Så hvorfor velger relativt få av dem å delta i streiken? Tesla har rundt 130 bilmekanikere innenfor IF Metalls avtaleområde. Halvparten av dem er medlemmer. Men bare en tredel valgte å bli med. Det viser en rapport fra Medlingsinstitutet, tilsvarende Riksmekleren i Norge, som kom i februar.

Nilsson legger ikke skjul på at det har vært en stor skuffelse.

– Vi hadde regnet med at alle medlemmene våre skulle gå ut i konflikt. Men jeg tror at siden konflikter er så sjeldent, så er det veldig få som vet hva det innebærer. At du faktisk skal gå fra arbeidet. Mange kjente seg presset fra arbeidsgiver og våget ikke å gå ut i konflikt, sier hun.

Musks fagforeningsskepsis

At svenske arbeidere står opp mot Elon Musk, verdens rikeste mann, har skapt overskrifter verden over. Tesla-sjefen har fortsatt stor innflytelse, som største eier med 20 prosent av aksjene.

– For Musk er dette en prinsippsak. Han har bare satt seg ned og sagt «nei, vil ikke!». Han er litt som et barn: «Det er mine leker! Dere får ikke røre dem!» sier DeLawyer med barnestemme og humrer.

– Kanskje Elon burde ta en tur og besøke svenske barnehager, for å lære hvordan man leker med andre barn.

Den eneste ytringen Musk har kommet med om streiken, er «This is insane», på sin egen X-konto. At han misliker fagorganisering, er blitt tydelig flere ganger, seinest i en samtale med The New York Times på en bokmesse i november. Sittende tilbakelent i skinnende cowboystøvler og pilotjakke sa Musk at han misliker når det blir dårlig stemning og gruppedannelse på arbeidsplassen.

«Jeg er uenig i ideen om fagforeninger. Jeg liker ikke noe som skaper en slags godseier- og leilendingskultur», sa han fra scenen.

Men forstår Musk den svenske modellen? Peter Lydell i IF Metall tviler på det.

– Jeg tror at om det bare lå på Sverige-ledelsen, så hadde de skrevet under en tariffavtale for lenge siden. Vi har hatt fortløpende dialog med dem og forklart dem dette. Men det er noen andre over dem som sier nei. De er litt bakbundne ut fra hva de får av direktiver, sier han.

I samtalene er det særlig to ting Tesla har protestert mot, ifølge Lydell. Det ene er arbeidstidsbegrensningene, og det andre er medbestemmelsesretten, altså plikta til å informere og forhandle med fagforeningen før en beslutning skal tas. Sånt klinger ikke så godt i techbransjen, som Tesla kan anses som en del av, mener Lydell.

– I techbransjen tenker de nok at de har fått til den enorme veksten uten disse reguleringene. Men alt går i sykluser. Om ti år det kanskje en annen bransje som er i vekst. Derfor spiller det ingen rolle hvor i syklusen du er. Du må likevel verne om ansattes vilkår.

Utad har det vært tyst fra motparten, TM, Teslas datterselskap i Sverige, gjennom hele konflikten. Det sies at de er gitt munnkurv av ledelsen i USA. Det de imidlertid har gjentatt flere ganger, er at deres goder er bedre enn tariffavtalen.

Det sier de også til Klassekampen i et svar du kan lese i egen undersak.

Så hva er da problemet med å ha tariffavtalen som et gulv? spør Peter Lydell.

Pinlig å kjøre inn til Tesla

Langs veien i en næringspark utenfor Uppsala står to blide karer og vinker til alle som kjører forbi. På seg har de tjukke votter og vinterstøvler, kloke av skade. På det verste har de stått i 20 minusgrader.

«Konflikt», står det på refleksvestene, men akkurat nå er det lite som minner om dårlig stemning. Undersøkelser viser også at sju av ti svensker støtter Tesla-streiken.

– Vi opplever stor støtte. Folk gir oss tommel opp. Men det finnes alltid unntak, forteller Jonas Lennström, tillitsvalgt i IF Metall.

– Hva slags unntak?

– At folk ikke forstår hva vi gjør her, hvorfor vi gjør dette. Av dem som skal inn på Tesla, så er det en del som bøyer seg og ser bekymra ut, og en del ser en helt annen vei når de kjører forbi. Så de vet jo at det føles pinlig å komme hit.

Streikebryterne skal ha vært irritert over nærværet til streikevaktene, som har måttet trekke ut hit på veien. Uansett hvilken holdning streikevaktene møter, så gjelder det å være artig og drive litt folkeopplysning, mener Lennström.

Stoppet Tesla-bestillinger

En hvit liten lastebil suser forbi inn til Tesla. Lennström beiner etter med en liten notatblokk og noterer ned bilnummeret. Som streikevakt har han i oppgave å holde oversikt over streikebryteriet, det som holder Tesla-drifta i gang.

– Det er en lastebil med ikke-eksisterende logger, så det er vanskelig å si hvor den kommer fra. Antakeligvis en underleverandør, sier han etterpå.

Litt seinere kjører en Postnord-lastebil forbi, og den skal i hvert fall ikke til Tesla. Budene der har sluttet å levere post, pakker og registreringsskilt til Tesla. Selskapet tok saken til domstolen, men tapte.

– Har dere inntrykk av at konflikten skader Teslas omdømme?

– Jeg tror det er merkbart. Det er bedrifter som har kommet til oss og sagt at de har stoppet bestillinger av Tesla, fordi de er urolige for deres varemerke. J​​​​​eg tror at fordi det er Tesla, så er det flere som mener det er riktig å gjøre dette. Det er ikke en liten salatbar, men et stort foretak og en av verdens rikeste menn.

Det er lange dager for streikevakter som Lennström, men her kommer avløsningen. En gjeng fra Gävleborg er klar til dyst. Et par av dem har kjørt 35 mil. De får på seg gule vester, og Lennström instruerer. Inn til Tesla får ingen lov å gå.

– Carbonline har gått med på å låne bort toalettet. Kaffe får dere hos Ryds bilglas. Så er det en varmer der inne, sier Lennström og peker.

– Er det noen av dere som kjører Tesla?

«Inte fan», mumler en. Resten ler. For dem er Tesla også et klassespørsmål. Inntil nylig lå startprisen på en Tesla på 800.000 kroner. Slikt legger ikke akkurat noen demper på kampviljen.

Latterlig å streike

Globalt har Tesla over 130.000 ansatte, og det er kommet flere rapporter om dårlig sikkerhet, uforutsigbar lønn, trynefaktor og favorisering. Tolv timer lange skift er vanlig.

Det dårlige ryktet til tross er dette den første streiken Tesla har hatt. Og færre enn antatt har valgt å bli med. Klassekampen har snakket med en av dem som trosset streiken og fortsatte å gå på jobb på Tesla-verkstedet i Uppsala.

– Jeg gjorde så godt jeg kunne for å fortsette å hjelpe kunder og holde drifta gående. Det var bra folk som trengte service på bilene sine. Jeg eier selv en Tesla, sier mannen.

Han vil være anonym fordi han frykter å få problemer, enten med tidligere kolleger eller IF Metall, som har avtaler med de fleste bilverksteder i Sverige.

– Hvorfor skulle jeg streike? Jeg forstår ikke poenget med å skulle ha kollektivavtale i Tesla. Tesla hadde gode ordninger. Alle tror Tesla er så ille og at de utnytter folk. Det er latterlig, sier han.

Han forteller at han var blant de mest produktive på jobben og ble behørig belønnet.

– Vi fikk gratis drikke, gratis kaffe, kjeks og gratis lunsj en gang i uka. Vi får også bonuser og Tesla-aksjer stadig vekk. Det er veldig sjenerøst. Hvis IF Metall får tariffavtale, vil det bli mye verre.

– Tror du IF Metall vil lykkes?

– Nei. Tesla har så mye penger og makt. De kan spille dette spillet så lenge de vil.

Under streiken betaler IF Metall 130 prosent lønn til de Tesla-ansatte, medregnet pensjonsopptjening og arbeidstidsforkorting. Mannen mener det er en ukultur å sitte hjemme og motta penger fra fagforeningen.

Han var selv medlem i IF Metall, men ble i likhet med andre streikebrytere kastet ut av fagforeningen.

– Dette minner om Sovjettilstander. At fagforeningen kjøper folks godvilje og driver med tvang. Sverige er et åpent samfunn, der hver og en må få velge selv om de vil streike eller ikke, sier han.

I midten av desember valgte han likevel å slutte hos Tesla etter to år i jobben, fordi han ønsket å starte sitt eget selskap.

– Jeg har ingenting imot Tesla, men jeg ønsket å jobbe for meg selv.

– Kommer du selv til å ha tariffavtale på ditt nye verksted?

– Jeg tror ikke det. IF Metall kastet meg ut, så jeg føler meg ikke trygg på dem. Jeg betalte mye til dem, men fikk ingenting tilbake.

Må stå sammen

Inne på fagforeningens møterom i Uppsala rister Jason DeLawyer på hodet når streikebryteriet blir tema. Han reagerer på utsagnene til sin tidligere kollega.

– Streiken er en businessgreie. Han prøver å gjøre det personlig. Det er usolidarisk, sier han.

Han mener utsagnene vitner om en manglende forståelse for hvordan fagforeninger fungerer.

– Du kan ikke være med i klubben uten å gjøre din del. Det er sunn fornuft. Hvis du er medlem og velger å ikke streike, er du en sviker. Jeg velger å ikke være i kontakt med dem, sier han og fnyser.

– Blir det vanskelig å jobbe side om side med dem når streiken er over?

– Fra et businesståsted så er det kanskje ikke et problem. Men på det personlige plan kommer det til å bli vanskelig. Jeg kommer aldri til å stole på dem overhodet.

Organisert streikebryteri

Tesla-streiken er historisk ikke bare fordi den har vært så langvarig, men også fordi den har så mange streikebrytere. Det er et uvanlig fenomen i Sverige. Helt siden 1930-tallet har arbeidsgivere flest respektert at en streik er en streik. Tesla har kjørt en annen strategi, et organisert streikebryteri, mener forbundsleder Marie Nilsson. De har ikke nølt med å flytte folk rundt og ansette nye, mange av dem svært unge, ifølge fagforeningen.

– De har flydd inn personal fra andre europeiske land som skal utføre jobben for dem som streiker. Det er organisert streikebryteri. Når vi spør om dette, så sier de at dette ikke er rart. De forstår ikke at de bryter en langvarig gentlemans agreement, sier Nilsson.

Selv om mange har fortsatt å jobbe for Tesla, har streiken brei støtte i en samlet svensk fagbevegelse. Ni av ti LO-medlemmer støtter streiken, ifølge IF Metall.

I alt ti andre fagforeninger har gått til sympatiaksjoner og blokader. Det omfatter blant annet transportarbeidere, havnearbeidere, elektrikere, billakkerere, musikere, postbud, byggearbeidere, reinholdere og søppelkjørere. De har sluttet å laste i havn bilene, vaske showrooms, reparere ladestasjonene, lakkere og levere registreringsskiltene – ja, selv musikken i Tesla-bilenes mediespiller er blokkert.

Sympatiaksjonene har vakt harme. Det minner om mafiatilstander, mener representanter for den svenske høyresida. De har beskyldt IF Metall for å skremme vekk utenlandske selskaper. Men det er Tesla som har eskalert konflikten, mener Nilsson.

– Deres streikebryteri gjorde at våre primære tiltak ikke hadde effekten det skulle ha. Derfor måtte vi igangsette sympatiaksjoner. Hadde Tesla respektert vår streik, så hadde det vært løst for lenge siden.

– Høyresida vil begrense retten til sympatiaksjoner fordi de mener det rammer uskyldige bedrifter som har tariffavtale. Hvordan forstår du det?

– Det blir merkelig. Vi har veldig stor støtte fra våre motparter i arbeidsgiverne. Vi forsvarer dem som har tariffavtale, for at de ikke skal konkurrere mot useriøse arbeidsgivere.

Ombudsmann Peter Lydell tar angrepene med stor ro. At Tesla skulle komme til å forlate Sverige, et svært attraktivt marked, er tomme trusler, mener han.

– Selskap som har mange Tesla-biler, blir så klart påvirket. Men det er prislappen for å gjøre forretninger med et selskap som er useriøst. Sympatiaksjonene er reell makt for oss; det er det vi kan gripe til for å øke trykket, sier han.

Antallet ikke relevant

På Tesla-verkstedet her i Uppsala skal 60 prosent være i streik, ifølge IF Metall. Men eksakt hvor mange det er snakk om, vegrer de seg for å gå ut med. Høyresida har beskyldt dem for å dekke over at streiken har lav oppslutning.

På møterommet forklarer ombudsmennene at de ikke anser antallet streikende som relevant.

– Selv om vi bare har ett medlem i en bedrift, så skal vi ha en tariffavtale på plass. Det er helt uvesentlig hvor mange medlemmer det er der. Det er ikke individene som driver fram en avtale, men vi som organisasjon, sier Sladana Pasalic.

– Men vil det ikke si en del om betydningen, om det er 500 eller 5 som streiker?

– Jo, men medlemskapet er også en beskyttet opplysning. Derfor har vi vært forsiktige, sier Peter Lydell.

Konfliktnivået er høyt, og det er behov for å beskytte ansatte som står utsatt til, påpeker han. Tesla-ansatte skal ha blitt truet med oppsigelse og inndragning av aksjer, bonuser, ferie og forsikringer om de deltar i streiken. Mange steder har ikke fagforeningen fått komme innenfor dørene. IF Metall gransker nå om Tesla kan ha krenket organisasjonsretten.

Hjemme i Norge har Fellesforbundet ropt varsko om det samme. Til magasinet Fri fagbevegelse har de sagt at de blir kastet ut fra verkstedene når de møter opp, og at de ansatte organiserer seg i hemmelighet i frykt for å miste jobben. Av 500 verkstedansatte i Norge er det få som er organisert. Derfor er en norsk Tesla-streik foreløpig en fjern tanke.

Ta de svina

Å være i konflikt er mindre actionfylt enn det høres ut. Du får i alle fall ikke mer spenning enn du lager selv. Denne kvelden, når mørket har lagt seg over åkrene, har Jason DeLawyer satt seg i sin store Ford, det mest amerikanske han eier, og humpet utover traktorveiene. Så henger han rifla over skulderen og lister seg bortover snøen, til utkanten av et jorde. Der ute svinser det en Mikkel eller to som har vist litt for mye interesse for hønene på gården.

Så mye som mulig av tida som er ledig på grunn av streiken, fyller DeLawyer med sin store lidenskap i livet: jakt. Oppvokst i skogkledde Upstate New York har han jaktet siden han var fem år gammel, først noen ekorn her og der, seinere murmeldyr. I Sverige har det vært både elg, rådyr og andre store dyr.

– Jeg liker villsvinjakt. Da går vi rundt og smyger oss innpå. Vi ser på dyrene, ser hvor de er og legger opp jakta etter omgivelsene, visker han ivrig og kikker inn i det varmesøkende siktet.

Så får han øye på noe.

– Der er det en rev. Han er smal i kroppen. Ser litt ut som en hund.

Litt lenger unna ser han to harer. Så et rådyr. Og var det ikke kanskje et villsvin som lå lavt i terrenget der borte? spør han og peker.

Han drar fram en fløyte fra lomma og blåser hardt. Fæle lokkelyder tuter utover jordet.

– Det jeg liker med jakta, det er dette. Jeg har alt vunnet. Jeg har sett masse dyr. Selvsagt er det et pluss når man får skyte noe, men det er ikke viktig.

Han prøver å holde seg i aktivitet selv om det er streik. Han står streikevakt, hogger ved og ber kolleger inn på middag. Han lager også sin egen ammunisjon, og om han får skutt, legger han sjela si i å bearbeide og tilberede kjøttet. Men det blir også mye dataspilling og seine morgener, innrømmer DeLawyer.

– Man er gått opp i vekt. Jeg må begynne å trene for å komme ned til det nivået jeg var på før streiken. Og ikke sitte opp så seint.

Snøballeffekten

Om Elon Musk er aldri så steil, har snøballen for lengst begynt å rulle. Den startet her, i lille Sverige, men har inspirert arbeidere i flere land. I Finland har havnearbeidere igangsatt solidaritetsblokade mot Tesla-biler som skal til Sverige. Det samme er blitt varslet i Norge og Danmark. I Tyskland er sympatiaksjoner ulovlig, men arbeidere i IG Metall har vært i dialog med sin svenske søsterorganisasjon. Skulle det bli streik der, kan produksjonen ved Teslas gigantiske fabrikk utenfor Berlin stoppe opp. I USA har United Auto Workers, som nylig kom seirende ut av en streik i GM, Ford og Stellantis, sagt at Tesla er det neste store slaget.

Jason DeLawyer er med andre ord langt fra aleine. Han tror de vil vinne kampen for trygghet på arbeidsplassen. Men selv etter 22 år i Sverige er han ikke mindre amerikansk enn at han også er opptatt av hva som er good for business.

– Dette er en businessgreie, og det skal avsluttes som en businessgreie. Tariffavtale vil ikke ødelegge for Tesla. Det vil bare gjøre dem bedre.

Før eller siden håper DeLawyer at Musk forstår.

– Elon kommer ikke til å leve lenge nok til å holde ut denne streiken. Han kommer til å dø før han får det som han vil. Sånn er det.

– Et nei er et nei

Tesla: Tariffavtale har ingen hensikt

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!