– Det som skjer i Finland, er en forsmak på det som vil skje i resten av Europa.
Det sier Li Andersson, partileder for Finlands største venstreparti Vänsterförbundet, på telefon fra Helsinki. Mens Finland har fått internasjonal oppmerksomhet for sitt ferske Nato-medlemskap, preges landet internt av politisk opprør og en historisk storstreik.
Streiken føres mot en regjering som anklages for å ville knuse en tradisjonsrik finsk samfunnsmodell til fordel for landets rike.
Fattige rammes
Angrepet på samfunnsmodellen blir anført av en finansminister fra ytre høyre som hylles som en finsk versjon av fagforeningsknuser Margaret Thatcher.
– Nå prøver regjeringen å gjennomføre så store strukturelle endringer at det skal bli umulig for nye regjeringer å rulle dem tilbake, sier Andersson.
Li Andersson er en av Vänsterforbundets elleve parlamentarikere og var Finlands utdanningsminister under den forrige regjeringen, som ble ledet av Sanna Marin. Men i juni i fjor – i møte med en utstrakt økonomisk krise – valgte finnene en ny regjering. Da overtok Petteri Orpo fra det liberalkonservative Samlingspartiet statsministerkontoret. Han tok med seg det høyrepopulistiske partiet Sannfinnene.
Regjeringen lanserte raskt historisk store velferdskutt.
Finske lavinntekt-arbeidere kan ifølge Andersson miste over 500 euro i måneden som følge av regjeringens kutt i ordninger som arbeidsledighetspenger og familie- og boligstøtte.
Det som samtidig har sendt Finlands fagforeninger ut i storstreik fra 11. til 24. mars, er regjerings angrep på den finske trepartsmodellen.
– De prøver å omgå den historiske forhandlingsstrukturen i den nordiske modellen. Målet deres er å knuse den, sier Andersson.
Ideologisk frontalangrep
Den finske regjeringen jobber blant annet med en plan om å innskrenke retten til kollektive forhandlinger og retten til å streike. I møte med storstreiken som blant annet rammer havner og andre eksportsektorer, ønsker regjeringen nå å framskynde slike streikebegrensninger.
– De har sagt at de vil at endringen skal tre i kraft 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag, noe som igjen viser hvor ideologisk motiverte de er, sier Andersson.
«De bruker sin makt til å endre hva som er mulig å si i politikken.»
— Li Andersson, leder for Vänsterforbundet i Finland
I forkant av streiken forhandlet Finlands Fackförbunds Centralorganisation (FFC) og regjeringen i flere uker. Men ifølge FFC var ikke regjeringen villig til å dempe sitt angrep.
– Jeg har blitt overrasket over hvor åpent ideologisk motiverte denne regjeringen er, sier Andersson.
– De presser denne arbeidskonflikten lenger og lenger, uten vilje til å forhandle, selv om dette har store konsekvenser for finsk økonomi.
Rasisme-skandaler
Med sin suksess i fjorårets valg føyde Sannfinnene seg inn i rekka av ytterliggående høyrepartier som har vunnet makt i Europa de siste årene.
Sannfinnen Vilhelm Junnila ble utnevnt til næringsminister i juni. Han måtte gå av etter bare ti dager, anklaget for å ha leflet med nazistiske symboler og for kontakt med høyreekstreme.
Og på et nettforum i 2008 hadde en viss Riikka Purra fantasert om å drepe somaliske tenåringer. «Om jeg hadde et våpen, så skulle det være lik i lokaltogene», skrev hun.
I dag er Purra Finlands finansminister. Hun har seinere innrømmet at det var hun som hadde skrevet voldsfantasien. Hun har skyldt på at hun den gang var en privatperson som var frustrert over innvandringen.
– Hun har bare kommet med noen svake unnskyldninger for det hun sa, sier Andersson.
Hun mener Sannfinnene nå «ofte er helt åpne om sin fremmedfrykt».
– Nå bruker de sin maktposisjon til å endre hva som er mulig å si i politikken, sier hun.
I EU-parlamentet har Sannfinnene samarbeidet med partiet til Italias ytre høyre-leder Giorgia Meloni.
Andersson mener det finske partiet gjør det man ser at ytre høyre partier gjør over hele Europa.
– De kombinerer nyliberal økonomisk politikk med ekstremt konservative verdier, og angrep på innvandrere, trygdede og arbeidsledige, sier partilederen.
Samtidig skaffer folk fra Sannfinnene seg stadig nye tunge posisjoner i Finland. Denne uka ble det klart at Juha Martelius blir ny leder for Finlands etterretningstjeneste.
Martelius er medlem av Sannfinnene og kommer fra jobben som statssekretær for innenriksministeren.
– Dette er ekstremt problematisk, sier Andersson og utdyper:
– Finsk etterretning har selv tidligere identifisert ytre høyre som den største interne sikkerhetstrusselen i Finland. Og nå skal en person fra et parti med klare bånd til denne ytre høyresida lede finsk etterretning.
– Er det reven som passer hønsehuset?
– Det er i alle fall inntrykket jeg får, og det undergraver tilliten til en viktig finsk institusjon.
Orpo: negativt med streik
Til nyhetsbyrået Reuters sier statsminister Petteri Orpo at streikene bare vil ha en negativ innvirkning på en allerede kriserammet økonomi og på sysselsettingen, men at streikene ikke vil påvirke regjeringens mening.
Reuters skriver at regjeringen og Finlands næringslivslobby selv hevder at kutt og omstillinger er nødvendig for å øke produktiviteten og redusere sitt budsjettunderskudd, bekjempe en pågående resesjon og opprettholde landets velferdssystem på lang sikt.