Det var dyster stemning da staben ved Kode, Bergens største kunstmuseum, møttes i går formiddag. I allmøtet fikk de beskjed om at 18 ansatte har søkt om frivillig sluttpakke – seks heltidsansatte og tolv deltidsansatte.
Dermed kommer Kode i mål med innsparingstiltakene og unngår oppsigelser.
– Det var en fullsatt festsal uten feststemning, sier Mette Nikoline Bolkan.
Hun er tillitsvalgt i Delta. Sammen med medlemmene i Forskerforbundet erklærte de forrige uke mistillit til direktør Petter Snare og styreleder Anne Grethe Strøm Erichsen.
I et åpent brev ga de uttrykk for at Kode preges av et skadelig arbeidspress og fryktkultur.
– Har du inntrykk av at mange nå søker seg vekk fra Kode på grunn av arbeidsmiljøet?
– Ja, det vet jeg med hundre prosent sikkerhet. Mange av dem har jobbet lenge i Kode og gitt uttrykk for at de elsker jobben sin. Men de sier at de har egen helse å ivareta – det mener vi er veldig alvorlig.
Forsvarer pengebruk
I forrige uke rykket 13 kuratorer ved Nasjonalmuseet ut og krevde at direktør og styreleder, ikke de ansatte, burde ta konsekvensene av det økonomiske rotet.
Tidligere Kode-direktør Erlend Høyersten mente på sin side at Snares offensive linje har vært beundringsverdig, og at det ikke er gitt at en sparelinje ville gagnet museet.
– Kode er blant landets viktigste kunstmuseer. Det kan ikke være sånn at det bare er Oslo som skal få stille ut sine lokale kunstnere eller bruke eksterne kuratorer, sier Petter Snare.
Han mener det har vært gode grunner til å investere i ambisiøse utstillinger.
– Vi har vært ambisiøse i programmeringen, men det betyr ikke at vi har brukt penger vi ikke har.
– Alltid på randen
Om man blar i Kodes årsrapporter, ser man at museets økonomi har hanglet lenge. Også i 2017, da Petter Snare tok over stafettpinnen etter Karin Hindsbo, gikk museet i minus.
– Da jeg tok over, var Kode et museum med dårlig økonomi. Slik har det vært omtrent siden museet ble stiftet. Det har alltid balansert på randen, sier Snare.
Snares offensive strategi har handlet om å styrke Kodes profil, mener han. Det kunstneriske programmet skal skape entusiasme i inn- og utland.
– Slik har også museet tiltrukket seg stor oppmerksomhet og viktige utstillinger. Blant annet har vi samarbeidet med The Courtauld i London, og nå stiller vi ut sølv fra Bergen på et av USAs viktigste museer.
Ikke nok med seg selv
At økonomien har raknet, skyldes hovedsakelig hendelser utenfor museets kontroll, mener Snare. Han nevner asbestfunn, høye strømregninger og avvikling av gaveforsterkningsordningen.
Omtrent halvparten av støtta museet får fra kommunen, betaler de tilbake i form av husleie, sier han.
– Burde du ikke ha tatt fram sparekniven tidligere, ved å droppe eksterne kuratorer og heller bruke egne ansatte?
– Det å bruke eksterne kuratorer på utvalgte utstillinger, er ikke det som har ødelagt vår økonomi. De ansatte ved museet skal ha tid til andre oppgaver enn å kuratere vekslende utstillinger – de skal også utvikle basisutstillinger, sier Snare.
– For meg er det også viktig at Kode er et museum som ikke har nok med seg selv.
Lav takhøyde
Det er ikke bare Snares økonomiske valg som har vært gjenstand for skarp kritikk, men også hans lederstil.
Ifølge tillitsvalgt Mette Nikoline Bolkan er arbeidsmiljøet en medvirkende årsak til at enkelte ansatte nå har søkt sluttpakke.
– Hva er det som har gjort arbeidsplassen så ulevelig, mener de?
– Det handler om arbeidspress og det som har vært omtalt som fryktkultur. Prosjekter blir landet uten at det er satt av tid og ressurser til å håndtere dem. Å sette av bedre tid til prosjekter, slik at de ansatte ikke havner i en stress-situasjon gang på gang, har vært ønsket lenge. Men det skjer ingen bedring.
– Og fryktkulturen?
– Man har en situasjon der folk blir sykemeldt på grunn av arbeidspresset. Men de oppgir ikke at det skyldes arbeidet, fordi det ikke er i deres interesse å gjøre det. Det oppleves som om takhøyden for kritikk er lav, få tør å varsle.
– Har du selv søkt sluttpakke?
– Nei, meg blir de ikke kvitt.
Vil gjenreise tilliten
Klassekampen har spurt direktør Petter Snare om han kjenner seg igjen i beskrivelsene av en fryktkultur ved Kode.
– Om jeg kjenner meg igjen, er revnende likegyldig hvis ansatte føler det sånn, sier Snare.
– Det viktigste for meg nå er å gjenreise tilliten internt, og at vi får et miljø som er preget av åpenhet og trygghet.
– Hva sier du til dem som mener at du burde ta din hatt og gå?
– Jeg tar det som et tydelig signal og er ydmyk i møte med det. Men jeg er veldig glad i og stolt over Kode og vil bli værende, sier Snare.
– Man kan ikke bruke mer penger enn man har
– Det er en uheldig situasjon. Kode er en viktig institusjon som forvalter nasjonale verdier og store deler av Bergens kunst.
Det sier Reidar Digranes (Sp), kulturbyråd i Bergen. I dag har han kalt Kodes styre inn til møte for en gjennomgang av økonomistyringen.
– Det framstår som at museet har budsjettert med mer enn de har i inntekt, slik at selv om de får økninger i støtte, går det ikke opp. Vi har jobbet for å øke det nasjonale tilskuddet til Kode, men det er viktig å se på hvordan midlene blir brukt før man søker mer penger, sier Digranes.
Kode får 70,8 millioner kroner årlig av Bergen kommune og er dermed byens største mottaker av offentlige kulturmidler. Digranes forteller at kommunen for tida ser nærmere på alle tilskuddsmottakere, et arbeid som startet før Kode-krisa.
I Klassekampen 29. februar hevdet Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende, at Kodes ledelse mangler tillit fra både kulturminister Lubna Jaffery og kulturbyråd Digranes.
Selv understreker Digranes at han verken har uttrykt tillit eller mistillit.
– Det jeg kan si, er at selv om Kode har vært underfinansiert i forhold til Oslo, betyr ikke det at man kan budsjettere med mer penger enn man har. Det er kjernen her, sier Digranes.
Selv sier Snare at han ser fram til møtet med byråden.
– Jeg er trygg på at vi har hatt en så stram økonomioppfølging som vi har kunnet ha.