Kommentar

Språklig vrede

Hvor fortvilet kan man bli over ikke å få bruke sitt eget morsmål?

For to uker siden anmeldte jeg Mikael Niemis roman «Stein i silke» i Bokmagasinet. Boka handler fra én side sett om konflikten mellom fattige veiarbeidere og mektige bønder og myndigheter i Nord-Sverige på 1930-tallet, men etter at jeg leste og skrev om Ottar Grepstads nye bok «Farlege språk» i forrige uke, framsto konflikten klarere: Beherskelsen av språk står på spill. Langs Torneelva, på grensa mellom Finland og Sverige, er både svensk, finsk og samisk i bruk. Grepstads vidsynte bok viser hvordan ulike historiske konflikter kan se ut til å dreie seg om religion eller om rettferdig fordeling. Likevel handler de også om språk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

For nordmenn er kanskje den største spaninga ved årets Cannes-festival korleis vi vil takla å sjå oss sjølve i rumenske «Fjord».

Både i Gaza, Libanon og Iran har angrepene fortsatt på tross av avtaler.

Mens Frp soler seg i glansen, råder rådvill­heten i flere andre partier, skriver Bjørgulv Braanen