For to uker siden anmeldte jeg Mikael Niemis roman «Stein i silke» i Bokmagasinet. Boka handler fra én side sett om konflikten mellom fattige veiarbeidere og mektige bønder og myndigheter i Nord-Sverige på 1930-tallet, men etter at jeg leste og skrev om Ottar Grepstads nye bok «Farlege språk» i forrige uke, framsto konflikten klarere: Beherskelsen av språk står på spill. Langs Torneelva, på grensa mellom Finland og Sverige, er både svensk, finsk og samisk i bruk. Grepstads vidsynte bok viser hvordan ulike historiske konflikter kan se ut til å dreie seg om religion eller om rettferdig fordeling. Likevel handler de også om språk.
Hvor fortvilet kan man bli over ikke å få bruke sitt eget morsmål?