Det er noe som skurrer litt for meg i den pågående debatten om hvordan de unge gutta faller utenfor i skolen. Ikke at jeg tror det vil være feil med mer praktisk aktivitet i skolen, eller at ungene lærer seg å skape, bygge, reparere og fikse. Jeg har vokst opp på et småbruk hvor ingenting ble kastet, men alt ble reparert (eller tatt vare på i tilfelle man kunne bruke det til å fikse noe annet), og det sitter i. Tilfredsstillelsen ved å bygge en sykkelbod med egne hender (samt hammer, drill, sag og vinkelsliper) er like stor som tilfredsstillelsen ved å levere fra seg en godt gjennomarbeidet tekst. Likeledes er det åpenbart feil kur «høyreskolen» har forsøkt seg på når den etter årevis med stadig økt timetall i norsk og matematikk og stadig mer testing har feilet fullstendig i å skape bedre elevprestasjoner.
Litt romsligere, takk
