Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Spotify får ikke drive nattarbeid og truer med å flytte arbeidsplasser ut av Sverige. Sånt kan det bli mer av, tror professor.

Truer med utflagging

DROPPER TARIFF: ­Spotify-gründer Daniel Ek vil ikke gi sine svenske ­ansatte ­tariffavtale. Dermed får ­selskapet heller ikke lov til å benytte seg av nattarbeid. FOTO: TORU YAMANAKA, AFP/NTB

– Nye teknologiselskaper vil ikke rette seg etter den svenske arbeidslivsmodellen, sier sosiologiprofessor Anders Kjellberg på telefon fra Lund.

Musikkstrømmetjenesten Spotify, med gründeren Daniel Ek i spissen, har i lengre tid vært i søkelyset hos svenske myndigheter.

Ved Spotifys hovedkvarter i Stockholm har man i flere år lagt opp til at enkelte ansatte, primært dataingeniører, må jobbe nattskift.

For selskapet har det vært viktig å holde hjulene i gang på nattetid, slik at man kan fikse problemer som oppstår. For eksempel et hackerangrep hvor man risikerer spredning av personopplysninger og betalingsinformasjon.

Forbud mot nattarbeid

I henhold til svensk lov må bedrifter som legger opp til nattarbeid, tilby sine ansatte en tariffavtale som regulerer dette. Alternativt kan man få dispensasjon fra loven dersom arbeidet som utføres, er av samfunnskritisk karakter.

Spotify har ikke ønsket å inngå kollektive arbeidsavtaler med sine ansatte og har derfor søkt om dispensasjon fra loven.

Arbeidstilsynet i Sverige har ikke vurdert Spotifys virksomhet som så samfunnskritisk at det kvalifiserer til dispensasjon. I fjor ga de derfor selskapet forbud mot å drive nattarbeid.

Spotify tok saken til de svenske domstolene, men i slutten av januar fikk strømmetjenesten tommelen ned også her.

Spotify har anket saken videre i rettssystemet, men leter også etter andre alternativer dersom denne prosessen ikke fører fram – som å flagge ut arbeidsplasser til utlandet.

Ifølge det svenske teknologinettstedet Breakit har Spotify-sjefen Daniel Ek selv informert sine ansatte om at de «sannsynligvis må flytte noen av disse jobbene til andre territorier».

– Øker presset

Anders Kjellberg er professor i sosiologi ved Lunds Universitet. Han har gjennom mange år forsket på det svenske arbeidsmarkedet og graden av fagorganisering og står bak rapporten «Kollektivavtalens täckningsgrad och vita fläckar», som kom i fjor.

Kjellberg mener nye teknologiselskaper som Spotify, betalingstjenesten Klarna og bilprodusenten Tesla setter avtaleverket i svensk arbeidsliv under økende press. Klarna nektet lenge å signere tariffavtale, men etter at fagforeningen varslet streik, ga de etter.

– Mange av de hurtigvoksende selskapene innen den grønne og digitale økonomien er direkte fagforeningsfiendtlige, og flere av dem motsetter seg tariffavtaler, sier Kjellberg.

Han forteller at Spotify-sjef Daniel Ek i fjor skrev i et internt brev til sine ansatte at det ikke var «god tone» å gå offentlig ut og kreve tariffavtale. Det skjedde etter at den svenske fagforeningen Unionen hadde demonstrert utenfor lokalene deres i Stockholm.

– Motstanden mot tariffavtaler fra de nye teknologiselskapene skyldes kanskje at de har behov for større fleksibilitet?

– Det er slik de argumenterer, men jeg mener at det nettopp er gjennom kollektive arbeidsavtaler at selskapene kan få fleksibilitet, sier Kjellberg og viser til eksempelet med Spotify.

– Dersom musikkstrømmetjenesten hadde hatt en tariffavtale med sine ansatte, ville de jo fått lov til å ha folk på nattskift. Da hadde de ikke trengt å følge loven til punkt og prikke. Dessuten ville de fått et bedre forhold til sine ansatte med på kjøpet.

Det finnes også teknologiselskaper i Sverige som har tariffavtaler, påpeker professoren.

– Amerikanske Microsoft er blant dem.

Kulturbransjeproblem?

Spotify er bare ett av flere teknologiselskaper i Sverige som driver innenfor kultursektoren. Blant de andre finner vi nettbokhandelen Amazon og bokstrømmetjenesten Storytel.

Kjellberg forteller at de som arbeider for Amazon i Sverige, har tariffavtale, men at det skyldes at de er ansatt hos underleverandører, blant annet det tyske spedisjonsselskapet Kuehne + Nagel.

– Så dette er altså ikke i Amazons regi, sier han.

Også bokstrømmetjenesten Storytel forsøkte lenge å unngå kollektive avtaler da de begynte å kjøpe opp andre bokforlag.

– Storytel ønsket opprinnelig ikke å ha tariffavtaler med sine ansatte, men de endret mening om dette da de kjøpte opp det tradisjonsrike forlaget Norstedts i 2016.

I Sverige er det også en stor dataspillindustri med over 900 ulike spillutviklingsselskaper og godt over 8000 ansatte. De fleste av dem opererer uten tariffavtaler, forteller Kjellberg.

– Nå må svenske fagforeninger jobbe systematisk for å fram at det også for teknologiselskapene er flere fordeler enn ulemper ved et kollektiv avtaleverk. Hvis ikke frykter jeg at flere av selskaper vil flytte arbeidsplasser ut av Sverige, sier han.

– Helt andre premisser

Anja Salzman er postdoktor ved Universitetet i Bergen og forsker blant annet på den nye digitale økonomien.

Hun er ikke overrasket over at Spotify nå vurderer å flagge ut deler av virksomheten fra Sverige. Teknologibedrifter undergraver ofte de ansattes forsøk på å fagorganisere seg, forteller Salzman.

– Det er et generelt trekk ved alle slike plattformselskaper og skyldes nok at den digitale økonomien opererer ut fra helt andre premisser enn det vi er vant til.

Et selskap som Spotify selger ikke vanlige produkter og tjenester, men data, påpeker Salzman.

– Spotifys trente algoritmer er gjerne selve produktet, sier hun og hevder den moderne tek-bransjen styres av en nyliberalistisk og kybernetikk-inspirert ideologi.

Salzman tror at framtidas arbeidsliv må organiseres på en annen måte.

– Det er ikke sikkert at modellene som ble utviklet i kjølvannet av den industrielle revolusjonen, vil fungere like godt innenfor en digitalisert økonomi.

Klassekampen har sendt flere spørsmål til Spotifys presseavdeling uten å få svar.

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!