Aksjonsgruppe mener regjeringa svikter skolebibliotekene i ny opplæringslov. De får støtte både til høyre og venstre på Stortinget.

Frykter svekka skolebi­bliotek

Lite ambisiøst: Skolebibliotekarer og Norsk bibliotekforening mener forskriftene til den nye opplæringsloven er lite ambisiøse på vegne av skolebibliotekene. De frykter at skolebibliotekene i verste fall kan bli nedprioritert på skoler med trange budsjetter. Dette fotografiet av skolebiblioteket ved Gamlebyen skole i Oslo er tatt ved en annen anledning. Foto: Anniken C. Mohr

– Skolebibliotekene blir svekket med det nye lovverket, sier skolebibliotekar Anne Brit Ingholm til Klassekampen.

I går gikk høringsfristen ut for å sende inn forslag til forskriftene som skal følge med den nye opplæringsloven. Den skal etter planen gjelde fra høsten 2024.

Ingholm er skolebibliotekar ved Mailand videregående skole på Lørenskog og en del av aksjonsgruppa «Aksjon skolebibliotek».

Tidligere i februar skrev hun et leserbrev i universitets- og forskningsavisa ­Khrono som har fått mye ­oppmerksomhet. Her ­uttrykker Ingholm ­bekymring for at skole­bibliotekene blir ­svekket gjennom de ­foreslåtte ­forskriftene.

Overfor Klassekampen utdyper hun:

– Vi reagerer på at de tar vekk presiseringen om at skolebiblioteker skal brukes aktivt i opplæringen. I det hele tatt er det altfor få føringer hvis man sammenligner med den forrige forskriften fra 1989.

– Ikke lovpålagt

Ingholm mener forskriftene er for vage og lite ambisiøs på vegne av skolebibliotekene. Hun reagerer særlig på paragrafen som sier at kommunen og fylkeskommunen «skal sørge for» at elevene har tilgang til et bibliotek i skoletida.

– Dermed er det egentlig ikke lovpålagt med bemannet og tilgjengelig skolebibliotek. Et besøk eller to til folkebiblioteket kan være nok til å oppfylle loven, sier hun.

Ingholm peker på at hvis du som rektor ikke vet hva et skolebibliotek skal være, har du ingenting å støtte deg på. Når det heller ikke er lovpålagt med skolebiblioteker, vil det bli lettere for rektorer med pressede budsjetter å ikke prioritere dem, mener hun.

– Ansvarsfraskrivelse

Ingholm viser til statistikk fra Grunnskolens informasjonssystem GSI. Her kommer det fram at skolebibliotekene i grunnskolen i snitt bemannes 3 timer i uka.

– At dette skjer midt i lesekrisa, med en regjering som vil satse på å utjevne forskjeller og øke lesekompetanse, henger ikke på greip, sier hun.

Ingholm får støtte fra Helene Voldner, som er leder i Norsk bibliotekforening.

– Det er viktig å utvikle en nasjonal standard for hva et skolebibliotek skal være, og hvordan skolebiblioteket skal brukes, sier Voldner og legger til:

– Slik det er nå, er dette opp til rektor på hver enkelt skole. Det ligger ingen forventninger der. Dette er en ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side.

Ber regjeringen snu

Bibliotekarene får støtte fra flere av opposisjonspartiene på Stortinget. Jan Tore Sanner, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Høyre, skriver i en e-post at det er «uaktuelt å akseptere en svekkelse av ­skolebibliotekene», og legger til:

«Ved behandling av Opplæringsloven sier et flertall, som Høyre er med i, at ‘elever skal ha tilgang på skolebibliotek’, og videre at ‘skolebibliotekene er en viktig arena for læring og leselyst’».

Sanner legger til grunn at kunnskapsministeren snur i saken.

Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt, deler også bekymringen til Ingholm og Voldner.

– Hvis skolebibliotekene nedprioriteres, mister man ikke bare tilgangen på bøker. Skolebiblioteker er mer enn en arena for lesetrening. Det er en viktig kilde for å lære seg kritisk tenkning og å lære seg å søke fakta. Det trenger vi i en digitalisert verden.

Burde se til Sverige

Også KrF er enig med innspillet fra Aksjonen skolebibliotek om at forskriften til opplæringsloven må sikre elevene gode skolebibliotek.

– Den må slå fast at skolebibliotekene skal bidra til elevenes utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevne sosiale, kulturelle og digitale forskjeller, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad og legger til:

– Hele 35 prosent av barne- og ungdomsskolene hovedsakelig bruker ­hovedsakelig digitale læremidler, til tross for at elever får bedre ­leseforståelse og mer leseglede av å lese trykte bøker.

Forrige torsdag fremmet partiet hans et forslag i Stortinget om at forskriften til opplæringsloven slår fast at skolebibliotekene skal bidra til elevenes utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevne sosiale, kulturelle og digitale ferdigheter.

I tillegg ønsker de å styrke trykte bøkers plass i opplæringen og redusere og regulere skjermbruken, samt en betydelig styrking av ­bevilgningen til skolebibliotekene.

– Sverige har nylig vedtatt en stor satsing på lærebøker og skolebibliotekene. Det bør Norge også gjøre, avslutter Ropstad.

Lemper ikke på kravene

Klassekampen har forelagt Kunnskaps­departementet kritikken fra Ingholm og Voldner. I en e-post svarer statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) at den nye opplæringsloven er like klar som den forrige. «Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek», skriver hun.

Skaar skriver at det gjøres noen språklige justeringer i forskriftene, men er tydelig på at dette ikke endrer på kravene som stilles til bibliotekene.

«Det foreslås at dagens ­regler fortsatt skal gjelde, der elevene skal ha tilgang til et skolebibliotek ­eller et ­annet bibliotek som er ­særskilt ­tilrettelagt for skolen. I ­tillegg skal biblioteket fortsatt være tilgjengelig for elevene i ­skoletida», skriver hun.

Skaar påpeker videre at regjeringen er i gang med en stor lesesatsing. Den omfatter blant annet en økning i støtta til skolebibliotekene, som i år får 30 millioner kroner.

«Vi har dessuten prioritert 30 millioner kroner til å ­styrke elevenes lese­ferdigheter og lesemotivasjon. Det skal brukes til leselystprosjekter og kompetansetiltak. I tillegg har vi gitt 115 millioner kroner til flere fysiske skolebøker i skolen», skriver Skaar.

Kultur