– Det er uten tvil tøffe tider for forfatterne nå, og vi vil stå sterkere i det politiske landskapet som én forening.
Forfatter Helga Flatland er klar i talen: Den siste tidas splittelse på litteraturfeltet tjener ingen. Sammen med kollega Mikkel Bugge står hun bak et forslag til årsmøtet i Den norske Forfatterforening (DNF) i begynnelsen av mars:
«Den norske Forfatterforening starter samtaler med Forfatterforbundet om en mulig sammenslåing av de to foreningene.»
Forslaget er sendt inn til DNF, som vil sende det videre til medlemmene med årsmøtepapirene i neste uke. Totalt 18 forfattere har stilt seg bak forslaget, blant dem Zeshan Shakar, Jan Kjærstad, Helene Uri, Ingeborg Arvola og Maja Lunde.
– Mikkel og jeg har vært opptatt av denne saken lenge, og vi har hele veien ment at det burde være lavere inntakskriterier i DNF. Vi har sett med økende bekymring på den polariseringen som foregår nå, på hvor mye tid som brukes på intern krangling og kniving, sier Flatland.
– Mange vil uroe seg
Forfatteren viser til striden om forvaltningen av Statens kunstnerstipend, som har løpt i mediene i flere uker, seinest på NRKs «Debatten» tirsdag kveld.
Mens Forfatterforbundet (FF), opprettet i 2018, vil dele stipendkomiteen mellom de to foreningene, ønsker DNF å bevare dagens ordning, med foreningens interne stipendkomité Det litterære råd som forvalter. Det har vært opphetet debatt, og sammenslåing av foreningene har ikke vært et tema – før nå.
I forslaget til årsmøtet heter det at medlemmene i de to foreningene har sammenfallende interesser i stor grad, til tross for «åpenbare forskjeller i gruppen foreningene organiserer». En sammenslåing vil «kreve dialog, forhandlinger og kompromisser, og det er ikke gitt at vi blir enige», skriver forslagstillerne.
– Mange vil nok være urolige for forskjellene mellom foreningene og hva en slik sammenslåing kan innebære. Men de fleste jeg har snakket med, er mer bekymret for det som skjer nå. Det vi foreslår, er å innlede samtaler som vil vise om det er grunnlag for en sammenslåing eller om vi har for sprikende kjerneverdier. Nå er det bare skriking og roping, sier Flatland.
Forslaget innebærer ikke at DNF går bort fra opptakskrav, men at foreningen er villig til å fire på dem.
– Jeg tror det som forener oss, veier tyngst.
Røper samarbeid
Flatland har tillit til at FF vil se verdien av en samlet forfatterstand – og det viser seg å stemme. Da Klassekampen ringer Eystein Hanssen, leder i FF, slipper han enda en nyhet: I et år har forbundet vært i samtaler med en annen bransjeforening.
– Vi har diskutert en form for samarbeid eller sameksistens med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), som gjør at vi vil kunne snakke med én stemme. En paraplyorganisasjon er blitt mye diskutert, slik at de enkelte organisasjonene kan beholde sitt særpreg – i alle fall som en start, sier Hanssen.
Forslaget fra DNF-forfatterne har dermed «veldig god timing», ifølge Hanssen.
– Det blir spennende å se hva årsmøtet kommer fram til. Jeg har visst at det er krefter i DNF som ser ting mer nyansert enn det har virket som i disse debattene.
Hanssen forteller at FF og NFFO allerede har samarbeidet om erfaringsutveksling, systemer for vederlagsordninger, høringsuttalelser og politiske prosesser.
– Kan du se for deg en sammenslåing av foreningene – inkludert DNF?
– Vi er opptatt av organisasjonsretten, og det skal ikke være hindre for at en forfatter kan representeres av en fagforening, så det må DNF i så fall finne ut av om de kan gå med på. Vi må finne felles grunn, og derfor er en paraply et fint sted å starte, sier Hanssen.
Interessekonflikter
Aage Storm Borchgrevink, styreleder i NFFO, bekrefter samtalene med FF.
– Det oppsto organisk. Vi har samarbeidet og sett veldig likt på ting hele tida. De store utfordringene i bransjen krever at forfatterne står samlet, og den siste debattrunden har gjort det enda mer akutt, sier Borchgrevink, som er bekymret for omdømmet til forfatterne som gruppe hvis de ikke evner å samarbeide.
Også han tror en paraplyorganisasjon er veien å gå.
– Det er mange muligheter, og flere andre land har felles organisasjoner. Men man må ta ting trinnvis: først en felles plattform. En paraplyorganisasjon kan være det neste. Ennå er det tidlig i denne prosessen, sier han.
– Og DNF er velkomne?
– Vi ønsker selvsagt DNF med. Samtidig har vi reelle interessekonflikter, fordeling av kunstnerstipender er en av dem. I dag har sakprosaen 9, mens skjønnlitteraturen har 141 stipender i året.
Positiv til samling
Helga Flatland blir ikke overrasket da hun får høre om nyheten fra Hanssen og Borchgrevink.
– Vi opplever at vårt forslag til årsmøtet i DNF står seg godt, selv om FF har samtaler med andre foreninger, sier Flatland.
– Vi er positive til alle bevegelser mot samling og bort fra splittelse i forfatterstanden. Men dette er et langt lerret å bleke, og hvordan foreningskartet vil se ut i framtida er vanskelig å spå nå. Først må vi ta denne diskusjonen innad i DNF..