Takk til Bjørn Ivar Fyksens engasjerte og smått infame tekst (23. mars) til mitt engasjerte og smått forvirra innlegg (Klassekampen 16. mars) rundt kvalitetsargument og statleg kunstnarstipend. Fyksen finn bra nok skrivekunst og forsvar av kvalitetskriterier elles, i andre kommentarar, til framleis å ha trua på DnFs måte å lesa og argumentera seg fram til stipendmottakarar på som den beste. Puh! Fyksens tekst er ei oppsummering av kunstgraskampen mellom forfattarorganisasjonane i oppførsel og dårlege argument, og som dommar blåser han av ved spalteplasslutt, det står 2-2, men i ekstraomgangen blir det DnF som vinn på litterær golden goal.