Konsert/forestilling

Fioler & kanoner

Jenny Hvals nye forestilling «I Want to Be a Machine» blåste alle motforestillinger av banen på Henie Onstad Kunstsenter.

Kollektivt orientert: Linn Nystadnes, Jenny Berger Myhre og Håvard Volden har sentrale roller i den nye forestillingen til Jenny Hval. Foto: Nabeeh Samaan / Henie Onstad KunstsenterKollektivt orientert: Linn Nystadnes, Jenny Berger Myhre og Håvard Volden har sentrale roller i den nye forestillingen til Jenny Hval. Foto: Nabeeh Samaan / Henie Onstad Kunstsenter

«I Want to Be a Machine»

Jenny Hval med Håvard Volden, Jenny Berger Myhre og Linn Nystadnes.

Album

Henie Onstad Kunstsenter, Bærum 10. februar

Mens jeg sitter og skriver dette, drøye tre døgn etter Jenny Hvals opptreden på Henie Onstad Kunstsenter, merker jeg plutselig at duften av fioler henger igjen. Nei, ikke som et sanseminne. Jeg lukter bokstavelig talt fioler. Grunnen til det er et stykke papir jeg plutselig kommer på ligger igjen i armlomma på jakka mi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.