Konsert/forestilling

Fioler & kanoner

Jenny Hvals nye forestilling «I Want to Be a Machine» blåste alle motforestillinger av banen på Henie Onstad Kunstsenter.

Martin Bjørnersen
Kollektivt orientert: Linn Nystadnes, Jenny Berger Myhre og Håvard Volden har sentrale roller i den nye forestillingen til Jenny Hval. Foto: Nabeeh Samaan / Henie Onstad KunstsenterKollektivt orientert: Linn Nystadnes, Jenny Berger Myhre og Håvard Volden har sentrale roller i den nye forestillingen til Jenny Hval. Foto: Nabeeh Samaan / Henie Onstad Kunstsenter

«I Want to Be a Machine»

Jenny Hval med Håvard Volden, Jenny Berger Myhre og Linn Nystadnes.

Album

Henie Onstad Kunstsenter, Bærum 10. februar

Mens jeg sitter og skriver dette, drøye tre døgn etter Jenny Hvals opptreden på Henie Onstad Kunstsenter, merker jeg plutselig at duften av fioler henger igjen. Nei, ikke som et sanseminne. Jeg lukter bokstavelig talt fioler. Grunnen til det er et stykke papir jeg plutselig kommer på ligger igjen i armlomma på jakka mi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.