– Nei. Kanskje jeg er naiv.
Slik svarer Bjørn Vatne på spørsmål om han lar seg skremme av de siste ukenes høye temperatur på litteraturfeltet. På tirsdag ble det kjent at forfatteren er innstilt som ny leder i Den norske Forfatterforening (DnF), ettersom Brynjulf Jung Tjønn trer av ved årsmøtet i mars.
Vatne er altså ikke formelt valgt inn, men etter alle solemerker er det han som skal lede den drøyt 130 år gamle foreningen – som nå befinner seg midt i en betent konflikt.
– Jeg sitter i styret og kjenner disse debattene. Jeg forstår årsaken til at det er høy temperatur, og da er det ikke så skummelt.
De siste ukene har anklager om «elitisme» og «aristokrati» haglet mot DnF, etter at mer enn 70 norske forfattere tok til orde for at Det litterære råd, DnFs interne stipendkomité, bør fortsette å forvalte Statens kunstnerstipend i et VG-opprop.
Motstemmene ønsker en maktfordeling mellom DnF og Forfatterforbundet (FF), som etter opprettelsen i 2018 har ønsket seg innflytelse over stipendpotten.
– Forakten brer seg
Men Bjørn Vatne kvier seg altså ikke for å gå inn i stormens øye. Ifølge ham består oppgaven i å klargjøre forventningene på feltet og «finne en arbeidsdeling», blant annet mellom DnF og FF.
– DnF-medlemmer er de siste ukene blitt anklaget for elitisme. Hvordan ser du på det?
– Det gjør meg sint. Det vitner for det første om uvitenhet, men også om noe jeg syns er enda mer bekymringsverdig. Det er en slags kunstnerforakt som brer seg nå, tydeligvis også helt inn til dem som jobber tett på kunst og kunstnere, sier Vatne.
– Det kan ikke lenger avfeies som en mening i folkedypet.
En slik kunstnerforakt har alltid eksistert, mener han.
– Det er en gammel fordom som alle kunstnere på alle felt har fått kjenne på, nemlig at man er en snobb som sitter på noen privilegier eller er del av et hemmelig brorskap. Det er latterlig og helt feil.
– Samtidig har DnF fungert som portvoktere, med strenge opptakskrav i lang tid?
– Er alle foreninger som opererer med medlemskrav, elitister? Er Norske Murmestere elitister? Er du elitist hvis du får mesterbrev i å legge sikringer i sikringsskapene til folk? spør Vatne:
– Det er forunderlig for meg at det er elitistisk å ha opptakskrav i en forening. I «Kunstnarkår» står det at det er vanskelig å spikre en nøyaktig definisjon på kunst, men at anerkjennelse fra et fagfellesskap er viktig når man skal definere hvem som er kunstnere. Ved å ha opptakskrav har DnF dannet et profesjonsfellesskap som folk kan bidra til og dra nytte av. Åpner man helt opp, er det ikke lenger den samme foreningen.
Vatne mener heller ikke påstanden om at DnF prioriterer egne medlemmer i tildelingsrundene, holder vann.
– Forklaringen er skuffende enkel: De fleste profesjonelle forfattere i Norge er medlem av DnF, de fleste som søker stipend, er medlem, og dermed er flertallet som får tilslag også medlem.
Vil hegne om rådet
I kjernen av debatten står Det litterære råd, DnFs stipendkomité som har forvaltet Statens kunstnerstipend i alle år. I forfatteroppropet advares det om at rådet står i fare om FF får viljen sin. Hvor avgjørende er det at rådet bevarer stipendmakta?
– Slik vi ser det, har vi ikke «makta» i dag. Vi har svart på en bestilling fra myndighetene, som har bedt oss sikre at det er forfattere som leverer kvalitet, som mottar statlig stipend. Vi har satt sammen en komité som gjør et enormt nitid og nøyaktig arbeid på deres bestilling, sier Vatne.
Med mindre departementet endrer forskriftene, ville det være et tillitsbrudd å endre innretningen, ifølge ham.
– Samtidig har departementet gitt tydelige signaler om at foreninger som reelt sett representerer kunstnerbefolkningen, som FF, må inn i disse stipendkomiteene?
– Det er vi også åpne for, men vi står fast ved forslaget om at FF får suppleringsrett til utvalget. Men i dag vet vi ikke nok om hvordan FF ønsker å jobbe i en sånn komité – om det for eksempel vil tilsvare måten de jobber på i dag, sier Vatne med henvisning til FFs interne stipendkomité, som siden 2020 har forvaltet en andel av bibliotekvederlaget.
I går sa FFs leder Eystein Hanssen til Klassekampen at han ikke vil uttale seg om arbeidsformen til en eventuell ny stipendkomité for Statens kunstnerstipend: «Det overlater jeg til fagpersonene som skal sitte i komiteen.»
Han er derimot tydelig på at det bør opprettes en uavhengig stipendkomité, hvor DnF og FF har like mange stoler. Hanssen viser til voldgiftsdommen for bibliotekvederlaget fra 2020, som fastslo at det ikke er medlemstallet som avgjør, men at begge foreningene er godkjente av departementet.
– Vi kan ikke endre på vedtaket, og det har DnF heller ikke forsøkt, men vi mener at Statens kunstnerstipend skal gå til kunstnere. I brevet der FF innvilges forhandlingsrett til bibliotekvederlaget, står det tydelig at vurderingen ikke legger føringer for eventuelle framtidige søknader fra FF, sier Vatne.
Han understreker at han ennå ikke er valgt inn.
– Kanskje vil dette til og med være løst når jeg eventuelt trer inn i lederrollen. Enn så lenge må debatten tas med Brynjulf Jung Tjønn.
– Forstår misnøyen
En sak som neppe vil forandre seg innen mars, er meningsmangfoldet i DnF. De siste ukene har flere medlemmer tatt til orde for at foreningen burde imøtekomme FFs krav og dele stipendkomiteen på midten, mens andre igjen har hevdet at foreningen ikke burde tilby FF et eneste medlem i Det litterære råd – på tross av foreningens offisielle linje.
– Hvordan skal du forholde deg til fraksjonene i foreningen?
– Først må vi til bunns i hva medlemmene vil at vi skal jobbe for. Jeg tror konfliktene og skillelinjene i stor grad skyldes at vi vet lite om hva FF ønsker og hvem de organiserer, sier Vatne.
FF har hemmelig medlemsliste, blant annet av hensyn til GDPR-bestemmelser. Mens DnF har om lag 750 medlemmer, har FF drøyt 500, hvorav 400 har gitt ut minst én skjønnlitterær bok.
– Uroa hos mange i DnF skyldes en redsel for at det de anser som sin jobb, sitt fagfelt, med en ny forening ikke vil verdsettes like høyt som i dag. Det skaper mistenksomhet og misnøye, og jeg forstår at det også gjelder på den andre sida.
Første fra Ålesund
Blir Vatne valgt på årsmøtet, blir han den første DnF-lederen med adresse utenfor det sentrale Østlandet. Vatne vil pendle mellom Ålesund og hovedstaden.
– Jeg har sansen for at litteraturmakta skal spres utover i landet. Det er andre utfordringer og perspektiver som gjelder utenfor Oslo.
I første omgang skal Vatne sitte til årsmøtet i 2025, der det avholdes ordinært ledervalg. Men etter Tjønns periode på et knapt år er det trolig flere som ønsker kontinuitet.
– Jeg må forholde meg til å eventuelt bli leder ut Brynjulfs periode. Hvis vi har kjørt utfor stupet, får jeg kanskje skrive litt igjen.
– Tjønn trekker seg fordi han ikke får nok tid til skrivingen. Hva tenker du om et opphold?
– Det var lurt å velge en forfatter uten like stor suksess denne gangen, ler Vatne.
– Du har utgitt flere kritikerroste og prisbelønte romaner?
– Bare de hadde begynt å selge litt også, sier Vatne:
– Men det klart at det er forfatter jeg vil være, og jeg har en roman som kommer til høsten. Samtidig er det fristende å ha en finger på rattet, hvis jeg nå får muligheten. Det er DnFs arbeid gjennom mange år som gjør at jeg kan være forfatter, og de fortjener at jeg gir noe tilbake.