Mens vi går inn i et nytt år er det klart at 2024 blir avgjørende for Julian Assanges skjebne. Den 20.-21. februar skal High Court ta en endelig beslutning om Assange kan anke den britiske innenriksministerens beslutning fra sommeren 2022 om at han kan utleveres til USA. Der venter en mulig dom etter Espionage Act på 175 års fengsel.
Assange har nå tilbrakt sin femte jul i Belmarsh høyrisikofengsel uten dom. Dette er et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som i artikkel tre slår fast et absolutt forbud mot enhver form for tortur og umenneskelig behandling. I artikkel seks slås det fast at alle borgere har krav på en rettferdig rettsprosess, der behandlingstiden er en del av problemstillingen.
Mens behandlingen av Assange representerer et lavmål i status for rettssikkerheten, var fjoråret et gjennombrudd for en internasjonale støtte til Assange. Menneskerettighets- og ytringsfrihetsorganisasjoner og politikere over hele verden har uttrykt sin støtte og krevd at prosessen mot Assange stanses. Tildeling av Ossietzkyprisen fra Norsk PEN var en av mange hedersbevisninger og støtteerklæringer fra hele verden. For alle som er bekymret for ytrings- og pressefrihet er det enighet om at Assange-saken er en lakmustest for ytringsfrihetens framtid. Hvis en australsk statsborger skal kunne dømmes til lang fengselsstraff i USA for å ha publisert ubehagelige sannheter om krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd på Internett gjennom WikiLeaks, har vi alle grunn til å være bekymret.
Enkelte krefter i USA forsøker på å statuere eksempel og avskrekke andre undersøkende journalister ved å vise hva som venter dersom de avdekker hemmeligheter om krigsforbrytelser og maktmisbruk. Spørsmålet er om Biden- administrasjonen kan stå imot det stadig sterkere presset mot ham for å henlegge saken. Utallige støtteerklæringer fra parlamentsgrupper og statsledere over hele verden taler sitt tydelige språk. Også en nær alliert som Australia her protestert i form av en tallrik parlamentariker-delegasjon. I et møte i kongressen høsten 2023 har de krevet at deres landsmann frigis. Australias statsminister Anthony Albanese sa på et statsbesøk i USA i klare ordelag at saken mot Assange må nedlegges. Protestene har også nådd de amerikanske folkevalgte. 16 kongressrepresentanter krevde i november i et brev til presidenten at saken mot Assange henlegges. Siden det åpenbart har gått prestisje i saken er det bare økt press som kan få Assange frigitt. Parallelt pågår det en rettsak ved en lokal domstol i New York mot CIA, der journalister og advokater krever oppreising og erstatning for ulovlig overvåking da de besøkte Assange i Ecuadors ambassade.
Det er på høy tid at norsk offentlighet og det politiske miljøet i Norge våkner og ser hvilke grunnleggende verdier for menneskerettigheter og ytringsfrihet som står på spill. Tidligere statsminister, utenriksminister og generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, har slått fast er den norske regjeringen er forpliktet til å gripe inn mot Storbritannia for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Stortingspolitikere og politiske partier må si tydelig fra til våre allierte at vi ikke akseptere dette angrepet på ytringsfriheten.
Norsk PENs Assangeutvalg inviterer presseorganisasjonene og ytringsfrihetsorganisasjoner som allerede har gitt sin prinsipielle støtte til å bli med oss i en bred mobilisering for felles, grunnleggende demokratiske rettigheter.
Det er bare tiden og veien.