Seks minutter over halv sju i går slapp Assange ut av det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh etter fem lange år. Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson svarer at han er «ekstatisk» når Klassekampen spør ham hvordan det føles.
– Dette er en stor dag. Min venn og kollega er omsider fri, sier han på telefon fra London.
– Eller, han er på reise mot friheten, nær sagt. Han er i en prosess for å sikre seg permanent frihet, presiserer Hrafnsson.
Assange har inngått en avtale med amerikanske myndigheter som skal innebære at han erkjenner skyld for brudd på ett punkt i den amerikanske spionasjeloven. Avtalen skal inngås på øya Saipan vest i Stillehavet, før Assange flyr videre til Australia.
– Stella og guttene er allerede der, og venter på å bli gjenforent med ham, sier Wikileaks-redaktøren om Assanges kone og to sønner.
Assanges far John Shipton skriver i en melding til Klassekampen at han i «hovedsak kjenner dyp takknemlighet».
«Det australske folket, parlamentets nåværende regjering og opposisjonen har vært fantastiske. De siste to årene med tett involvering av australske diplomater har klart å gi Julian frihet», skriver han.
– Enorm lettelse
Hrafnsson inngår i Assanges innerste krets. De to har jobbet sammen siden etableringen av Wikileaks i 2006. Den islandske gravejournalisten har stått last og brast med Assange, besøkt ham i fengsel og snakket med ham på telefon – også etter løslatelsen.
«Det er en enorm lettelse å få ham ut av Belmarsh.»
— Kristinn Hrafnsson, redaktør i Wikileaks
– Han er selvfølgelig full av glede og takknemlighet for støtta han har fått. Du kan bare tenke deg hvordan dette er for han, etter å på et eller annet vis ha blitt frihetsberøvet i mer enn 14 år, sier Wikileaks-redaktøren.
– Det er en enorm lettelse å få ham ut av Belmarsh etter mer enn 1900 dager der, sier han om det som har blitt kalt «Storbritannias Guantánamo Bay».
De siste fem årene har Assange sittet isolert på en 6 kvadratmeter stor celle i høysikkerhetsfengselet i påvente av utfallet i utleveringssaken. Før det satt han sju år i Ecuadors ambassade i London, der han søkte tilflukt.
Hrafnsson sier han «ikke kan diskutere detaljene» i avtalen Assange inngår med amerikanske myndigheter.
– Av åpenbare grunner. Han er fremdeles i prosess. Men dette er en ekstremt viktig milepæl i kampen for å gi Julian friheten tilbake, sier Hrafnsson.
Ikke helt over ennå
Hrafnsson mener politisk press og støtte fra alt fra vanlige folk til enkelte statsledere har vært viktig. Han sier også at den siste domskjennelsen i utleveringssaken var helt avgjørende.
«De siste to årene med tett involvering av australske diplomater har klart å gi Julian frihet»
— John Shipton, Julian Assanges far
20. mai i år fikk Assange medhold i sin ankeforespørsel, fordi amerikanske myndigheter ikke klarte å gi de britiske dommerne troverdige forsikringer om at han ville få en rettferdig behandling i det amerikanske rettssystemet. De kunne ikke garantere at australske Assange ville være beskyttet av ytringsfrihetsprinsippet i USAs første grunnlovstillegg («first amendment rights»).
– Dette var en total seier for Assange. Det ble et vendepunkt og derfor er det ikke så rart at vi er kommet dit vi er i dag, akkurat nå, sier Hrafnsson om kjennelsen.
Det var publisering av lekkasjer fra etterretningsanalytikeren Chelsea Manning om USAs systematiske tortur og krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan som fikk Assange tiltalt av USAs justisdepartement.
Ifølge amerikanske rettsdokumenter skal Assange nå erkjenne skyld for å «konspirere for å ulovlig innhente og spre klassifisert informasjon relatert til USAs nasjonale forsvar».
– Med tida vil det kanskje komme noe mer ettertanke om dette. Men det blir det journalisters jobb å gå inn i og reagere på, når alt kommer helt fram, sier Hrafnsson.
– Mulig å vinne over CIA
Hva betyr det at Assange nå blir tvunget til å erkjenne brudd på den amerikanske spionasjeloven? Tidligere Guardian-redaktør Alan Rusbridger skriver i en melding til Klassekampen at dette krysser en grense.
«Uansett hva Assange var, var han ingen spion.»
— Alan Rusbridger, tidligere redaktør i The Guardian
«Uansett hva Assange var, var han ingen spion. Utgiver, journalist, aktivist, informasjonsanarkist, varsler, impresario – han er alle disse tingene. Men ingen, ikke engang den amerikanske regjeringen, påsto seriøst at det han gjorde i 2010/11 utgjorde spionasje», skriver han.
Stortingsrepresentant for Rødt Bjørnar Moxnes understreker at Assange har måttet gå med på dette for å overleve, men legger til:
– Vi er også nødt til å snakke om konsekvensene det kan få, sier han.
Det at Assange sier seg skyldig i spionasje, gjør ifølge Moxnes USA til «en global trussel mot ytringsfriheten».
I det får han noe motstand fra jussveteran Eva Joly. Hun sier på telefon til Klassekampen at hun er glad for at Julian Assange ikke sto på prinsippene til han døde, og mener utfallet er en seier for rettssamfunnet.
«Vi må bare se på den avtalen han undertegner som et virkelig minimum.»
— Eva Joly
– Vi må bare se på den avtalen han undertegner som et virkelig minimum, sier Joly og påpeker at amerikanerne har strukket seg langt – fra å ville gi Assange en dom på 175 år og legge planer for et attentat mot ham, til å la ham gå med en avtale.
USA risikerte å tape ansikt i møte med en stadig kraftigere mobilisering blant alt fra akademikere og kunstnere til helt vanlige folk, påpeker Joly. Hun mener at prisen for å fortsette denne saken hadde vært altfor høy for USA.
– Det har vist seg mulig å vinne over CIA og FBI, og det er ikke bare-bare, sier hun.
Ble mer og mer sikker
Rebecca Vincent, kampanjeansvarlig i Reportere uten grenser, er en av dem som har brukt tusenvis av timer på Assange-saken. Hun mener journalister er litt tryggere med Assanges løslatelse, forteller hun på telefon, men legger til:
«Ideelt burde alle tiltalepunkter mot Assange ha blitt droppet.»
— Rebecca Vincent, kampanjeansvarlig i Reportere uten grenser (RSF)
– Ideelt burde alle tiltalepunkt mot ham ha blitt droppet, spionasjeloven kan fortsatt bli brukt mot andre, så det er noe vi må jobbe videre med, sier Vincent.
Wikileaks-redaktør Hrafnsson sier han vil takke journalister, politikere og andre som har støttet Assange gjennom flere år.
– Hadde du trodd at du noensinne ville få oppleve denne dagen, og se Assange gå ut av fengsel, inn i et fly, på vei til å bli en fri mann?
– Ja. Hele veien. Jeg var alltid sikker på at vi ville få et positivt utfall i denne saken – eller, jeg ble mer og mer sikker, jo mer jeg så momentumet vokse.
– Hva vil du si til alle de med makt som aldri sa eller gjorde noe for å støtte Assange?
– Det eneste jeg vil si til de vestlige politikerne som aldri sa noe, er: bare fortsett med å ikke si noe, dere.