«Assange er tilbake!» skrev flere av støttespillerne til Julian Assange på sosiale medier i går.
Wikileaks-grunnleggeren var på plass i Europarådet i den franske byen Strasbourg for å snakke ut etter årene i fengsel.
Assange la ikke fingrene imellom da han fikk ordet.
– Jeg må si det helt tydelig. Jeg er ikke fri i dag fordi systemet fungerte. Jeg er fri etter flere år i fengsel, fordi jeg erkjente meg skyldig i journalistikk. Jeg erkjente meg skyldig i å søke informasjon fra en kilde og i å informere offentligheten om hva informasjonen var, sa Assange til forsamlingen.
Mens han snakket, satt kona Stella Assange og sjefredaktør i Wikileaks Kristinn Hrafnsson ved hans side.
– Ingen rettferdighet
Siden 2012 har Assange, en australsk statsborger, sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i utkanten av London. I sommer ble han løslatt etter å ha inngått et forlik med USA.
Men for å bli løslatt måtte Assange erkjenne seg skyldig på et punkt i USAs spionasjesiktelse. 53-åringen sa i går at han til slutt «valgte frihet framfor urealistisk rettferdighet».
– Rettferdighet for meg er nå utelukket, sa Assange i Europarådet.
Han fortalte at den amerikanske regjeringen i avtalen insisterte på at Assange ikke kan reise sak til den europeiske menneskerettighetsdomstolen eller komme med en begjæring til Freedom of Information Act (offentlighetsloven).
Assange oppfordret Europarådets parlamentarikerforsamling og lignende organisasjoner til å stå opp mot undertrykkelse av journalister i Europa, slik at det som skjedde med ham, ikke skjer igjen.
Rebecca Vincent, kampanjeansvarlig i Reportere uten grenser, (RSF) og en av Assanges mange støttespillere, frykter nettopp at det vil skje igjen.
– Og dersom det skjer igjen, er det viktig med europeisk solidaritet og rom for debatt, slik vi ser nå, sier Vincent til Klassekampen på telefon fra London.
Debatterer i dag
Det var til Europarådets parlamentarikerforsamling at Assange for første gang på flere år valgte å uttale seg. Der la han fram saken sin til en komité i rådet for juridiske saker og menneskerettigheter.
Organisasjonen arbeider for å styrke menneskerettighetene, det parlamentariske demokratiet og rettsstaten i medlemslandene.
De skal se på saken hans, som tar for seg behandlingen han har fått som følge av å ha drevet kritisk journalistikk. I dag avgjør de hvorvidt de skal komme med en uttalelse der de foreslår at den amerikanske spionasjeloven endres og at varslere bør beskyttes bedre.
Det tror Rebecca Vincent er viktig for å legge press på USA.
– Journalister er ikke trygge så lenge spionasjeloven finnes i sin nåværende form. Den skulle i utgangspunktet ikke ramme journalister, men så skjer det likevel. Vi trenger en endring her, i tillegg til diplomatiske garantier fra USA, sier hun.
«Journalister er ikke trygge så lenge spionasjeloven finnes i sin nåværende form.»
— Rebecca Vincent, Reportere uten grenser
Rådet har allerede uttalt at de mener behandlingen av Assange har vært bekymringsfull.
– Det gir nå et tydelig signal til USA om at det er bekymring i Europa for konsekvensene av denne saken, sier Vincent.
Ikke bare mørkt
Da Vincent besøkte Assange i mai, satt han fengslet på en seks kvadratmeter stor celle. I går synes hun han virket i god form.
– Det var oppmuntrende å høre ham argumentere så sterkt for de prinsippene vi også har kjempet for i hans sak, sier hun.
Fra talerstolen uttrykket Assange bekymring for dagens straffrihet på drap på journalister i kriger i Gaza og Ukraina.
Han la for øvrig til at han fortsatt sliter med å venne seg til hverdagen utenfor fengselsveggene og at han synes lyden av nyere ting – som elektriske biler – er skummel. Men han vektla også noen fine sider ved å komme tilbake til et vanlig liv.
– Det er å få å bli far igjen, til barn som har vokst opp uten meg. Og det å skulle bli en ektemann igjen, selv det å hanskes med en svigermor. Dette er utfordrende, sa han spøkefullt før han la til:
– Neida, hun er en flott dame. Jeg liker henne veldig godt.