Som tobarnspappa og stortingsrepresentant er jeg sterkt bekymra for hva våre barn utsettes for i den digitale verden. I Klassekampen 17. januar kom det godt frem hvilke problemer barn, ungdommer og deres foreldre opplever det altoppslukende skjermkonsumet i hverdagen. Foreldre sliter med å følge skjermbruken og noe så essensielt som at barna gjør leksene. Tidligere har vi lest om barn som får mobil-abstinenser etter mobilforbud på skolen. Om unge som hadde 16 timer skjermtid i juleferien. Over 20.000 har meldt seg inn i Facebook-gruppa «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen». Dette er en utvikling vi har vært blinde for i lang tid. Nå er det grunn til å rope varsko.
Ifølge Medietilsynet har nesten halvparten av jentene i 13–14 års alderen blitt spurt om å sende nakenbilde av seg selv til andre. Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, fortalte at hun har hatt samtaler med en 13-åring som heller vil ta livet sitt enn å fortelle om bildene til foreldrene sine. Kripos melder om en økning i antall barn og unge som selger seksualiserte bilder av seg selv. Dette er urovekkende.
Nesten halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier. Smarttelefoner og andre skjermer er en integrert del av barns hverdag. Hvorfor får 11-åringer lov til å være på sosiale medier som egentlig har en aldersgrense på 13 år? Som pappa har jeg dårlig samvittighet for å si ja, men også en frykt for at mitt barn skal bli holdt utenfor. Frykten for utenforskapet gjør at jeg ikke klarer å si nei.
Enkelte partier foreslår å øke aldersgrensen på sosiale medier til 16 år. Det løser ikke problemet. Vi ser allerede at aldersgrensen på 13 år ikke overholdes. Da bør vi heller samarbeide med teknologiaktørene om løsninger som gjør det umulig for barn under 13 år å logge seg inn på sosiale medier. Bank-ID eller andre tilsvarende løsninger bør løse dette.
Mobilfrie skoler er et viktig steg på veien. Men i digitale kanaler og grupper kan barn bli trakassert og mobba døgnet rundt. Uten at de kan gjemme seg, og uten at det er voksne i rommet som kan hjelpe til.
«Hva vet vi egentlig om det som skjer på skjermene?»
Barns bruk av sosiale medier gir flere alvorlige dilemmaer. For hva vet vi egentlig om innholdet og den påvirkningen som skjer på skjermene?
Vi vet noe. Som at et barn kan få alt fra hundre til tusen kroner for et bilde av en naken kropp. Brukere av Snapchat kan få målretta sponsa innhold rett på telefonen sin. Hvordan skal vi da klare å unngå at barn blir utsatt for ulovlig markedsføring, desinformasjon og påvirkning? En 11-åring kan fort bli et lett bytte for internasjonale selskaper som tjener milliarder på å konkurrere om vår oppmerksomhet.
Vi trenger mer kunnskap og forskning om hvordan skjermbruk og digitalisering virker på barn. Derfor er jeg veldig glad for at dagens regjering har startet et arbeid for å innhente ny kunnskap om konsekvensene av skjermbruk og ny teknologi som kunstig intelligens, og hva det gjør med psykisk helse, læring, oppmerksomhet og ferdigheter for barn og unge. I år kommer regjeringen med en ny digitaliseringsstrategi.
Som foreldre har vi også et stort ansvar. Vi kan og bør gjøre mer. Men vi klarer ikke dette alene. Derfor trenger vi oppdatert kunnskap og tydelige nasjonale anbefalinger og råd om hvordan vi skal håndtere dette framover. Kunstig intelligens og ny teknologi er grenseløs, og det er viktig at Norge har like regler som andre land i Europa. Derfor har regjeringen satt ned en gruppe som jobber med å forberede Norge på nytt regelverk som kommer gjennom EU. Slik sikrer vi politisk kontroll.
For det må være folk som styrer utviklinga, ikke teknologien som styrer folk.
