DebattKronikk

Motorbåter og maktkor­ri­dorer

At Arbeiderpartiet møter storm i distriktene er ikke noe nytt. Det lærte Martin Tranmæl på en seilas langs den nordnorske kysten i 1920.

Andreas Haukland Larsen (Mastergradstudent i historie, UiO)
FRA SENTRUM TIL PERIFERI OG TILBAKE: Selv Martin Tranmæl, som ofte symboliserer «gullalderen» for Arbeiderpartiet som grasrotparti, strandet på at et politisk kart tegnet i hovedstaden plutselig ikke lenger passer med terrenget, skriver forfatteren. Her Tranmæl i den røde motorbåten i Nord-Norge. FOTO: UKJENT / ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEKFRA SENTRUM TIL PERIFERI OG TILBAKE: Selv Martin Tranmæl, som ofte symboliserer «gullalderen» for Arbeiderpartiet som grasrotparti, strandet på at et politisk kart tegnet i hovedstaden plutselig ikke lenger passer med terrenget, skriver forfatteren. Her Tranmæl i den røde motorbåten i Nord-Norge. FOTO: UKJENT / ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Det gikk ikke mange ukene etter valg­seieren før Arbeiderpartiet igjen måtte forklare seg for egne velgere. Statsbudsjettet som skulle markere en ny start for regjeringen, utløste et massivt opprør nedenfra. Det har nærmest blitt en vane å si at partiet har mistet kontakten med grasrota og må tvinges til å lytte heller enn å lytte av seg selv. Man spør hvordan et parti som bygde sin identitet på folkelig mobilisering kunne havne i denne situasjonen. Men kanskje har avstanden mellom politikk og grasrot alltid vært der? Selv på sitt mest idealistiske kunne arbeiderbevegelsen møte på de samme grensene. Et av de tydeligste bildene på dette finner vi i en rød motorbåt på vei oppover Nord-Norgekysten for mer enn hundre år siden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Bistand

Korttenkt å kutte FN-sambandet

Regjeringens budsjettkutt til FN-sambandet setter en unik kunnskapsinstitusjon i fare. Dette er uforståelig og uklok politikk fra regjeringen. I en tid preget av krig i Europa, og svekket tillit til demokrati og internasjonalt samarbeid, trenger vi mer kunnskap om FN, folkeretten og globale løsninger – ikke mindre. Likevel risikerer vi nå å svekke en av de viktigste aktørene som formidler nettopp denne kunnskapen til folk i hele landet. Kuttet rammer spesielt lærere og skoleelever, men også det norske demokratiet som helhet. Hvert år møter FN-sambandet over 100.000 unge mennesker gjennom sitt arbeid i skolen. Tilbudene bidrar til å gjøre komplekse internasjonale spørsmål forståelige og relevante. De gir innsikt i hvorfor internasjonale regler og institusjoner betyr noe, spesielt for et lite land som Norge. Kunnskap om FN og folkeretten er ikke bare et spørsmål om utenrikspolitikk.

Benedicte Bull (professor, UiO) og 16 andre
Antisemittisme

Den siste pogromen

Henryk Blaszczyk var åtte år gammel og var endelig kommet hjem til Kielce, midt imellom Kraków og Warszawa. Han møttes av sine sinte foreldre som hadde meldt ham savnet til politiet ettersom han hadde vært borte i tre dager uten å si hvor han skulle. Foreldrenes reaksjon gjorde ham redd og målløs. Det var da faren stilte ham spørsmålet. «Har jødene tatt deg?». Henryk visste ikke hva han skulle si.

Tomas Ibsen Göransson
Fiske

Bærekraft, rytme og torsk

Havet blir varmere, og skreien tilpasser seg. Da holder det ikke å justere kvoter. Skal verdens største torskebestand forbli bærekraftig, må forvaltningen bygge på den biologiske rytmen som gjennom generasjoner gjorde bestanden robust. Klassekampen og journalist Ole M. Rapp peker på at stigende havtemperatur i Barentshavet kan være en viktig forklaring på den svake utviklingen for skreien. Det er en viktig observasjon. Men klimaendringene er bare én del av bildet.

Arne Pedersen