DebattKronikk

Motorbåter og maktkor­ri­dorer

At Arbeiderpartiet møter storm i distriktene er ikke noe nytt. Det lærte Martin Tranmæl på en seilas langs den nordnorske kysten i 1920.

FRA SENTRUM TIL PERIFERI OG TILBAKE: Selv Martin Tranmæl, som ofte symboliserer «gullalderen» for Arbeiderpartiet som grasrotparti, strandet på at et politisk kart tegnet i hovedstaden plutselig ikke lenger passer med terrenget, skriver forfatteren. Her Tranmæl i den røde motorbåten i Nord-Norge. FOTO: UKJENT / ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEKFRA SENTRUM TIL PERIFERI OG TILBAKE: Selv Martin Tranmæl, som ofte symboliserer «gullalderen» for Arbeiderpartiet som grasrotparti, strandet på at et politisk kart tegnet i hovedstaden plutselig ikke lenger passer med terrenget, skriver forfatteren. Her Tranmæl i den røde motorbåten i Nord-Norge. FOTO: UKJENT / ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

Det gikk ikke mange ukene etter valg­seieren før Arbeiderpartiet igjen måtte forklare seg for egne velgere. Statsbudsjettet som skulle markere en ny start for regjeringen, utløste et massivt opprør nedenfra. Det har nærmest blitt en vane å si at partiet har mistet kontakten med grasrota og må tvinges til å lytte heller enn å lytte av seg selv. Man spør hvordan et parti som bygde sin identitet på folkelig mobilisering kunne havne i denne situasjonen. Men kanskje har avstanden mellom politikk og grasrot alltid vært der? Selv på sitt mest idealistiske kunne arbeiderbevegelsen møte på de samme grensene. Et av de tydeligste bildene på dette finner vi i en rød motorbåt på vei oppover Nord-Norgekysten for mer enn hundre år siden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ukraina-krigen

En nødvendig replikk

Bjørgulv Braanen skriver fredag 4. september, i samband med at jeg runder 80 år, en artikkel som tar opp min betydning for sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet. Jeg takker for de vennlige ord. Samtidig legger han på slutten til at min ellers lojale støtte til dagens avisprosjekt «røynet på etter Russlands invasjon av Ukraina, der han var sterkt uenig i avisas syn». Uenighet fins, men den handler ikke allment om avisas syn på den russiske invasjonen i 2022. At den russiske invasjonen er folkerettsstridig aggresjon er som Bjørgulv vet et standpunkt jeg deler. Derimot deler jeg ikke Klassekampen-redaktørenes klokkertro (fra og med 2023) på at en omfattende norsk og vestlig våpeneksport til Ukraina er veien til fred, og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning.

Gloria steinem (1934–2026)

Ingen er fri før alle er fri – en takk til Gloria Steinem

I skuffen har jeg en hvit t-skjorte det har blitt vanskelig tyde trykket på. Den er brukt så mye at det store, firkantede bildet som dekker brystkassen er blitt utydelig og blast. Teksten er fortsatt synlig, men t-skjorten er blitt pensjonert og flyttet fra hverdagsbruk-skuffen, til pysj og hjemmebruk-skuffen. Nå hentes den frem igjen, i et forsøk på å hedre en av de virkelige store. Teksten på bildet er Feminist Fight Club. Bildet viser Gloria Steinem, Bella Abzug, Shirley Chisholm og Betty Friedan på en pressekonferanse i 1971. Fra jeg var ung, spirende og rasende feminist har Gloria Steinem vært et av mine store idoler.

Riksdagsvalg i sverige

Tidö 2.0 og salget av Sverige

Om du skal gjemme en bok, sett den blant andre bøker. Vil du gjemme en farlig idé, nevn den i forbifarta mens du prater om noe annet. Den svenske valgkampen har lett etter et tema. Noe valgkampen kan handle om. Men alle valg handler om hvilket Sverige vi vil ha. I den forstand er valget et verdivalg. I år er ordet Sverige synlig på valgplakaten.