Hvilke paroler folk samles bak på kvinnedagen, bestemmes på et parolemøte i forkant. I hovedstaden arrangeres dette tradisjonelt av 8. mars-komiteen i Oslo.
I to år har utbrytergruppa Inkluderende Feminisme-Initiativet arrangert sitt eget 8. mars-tog. Nå tar de steget videre og inviterer til eget parolemøte.
– Vi har deltatt på mange parolemøter, men for mange av oss har det vært veldig krevende. Det har vært buing og negative tilbakemeldinger. Det har vært vanskelig å tale transpersoners sak. Og for sexarbeidere har det vært veldig, veldig utfordrende, sier Julie Linner Ruud, nestleder i Inkluderende Feminisme-Initiativet.
– Målet vårt med et eget parolemøte er at vi ønsker at alle meninger skal høres og respekteres og å lage et inkluderende tog.
Flere tog
I 2022 valgte interesseorganisasjonene Pion, Polynorge, Smil Norge, Skeiv Verden, NHFU, Grønne Glitrende og Radiorakel å bli med Inkluderende Feminisme på å arrangere et alternativt 8. mars-tog. De sa de ville «ta tilbake kvinnedagen med inkluderende feminisme».
Inkluderende Feminisme-Initiativet ble grunnlagt som en offisiell organisasjon i fjor, og også i fjor gikk et alternativt 8. mars-tog i regi av dem.
Ruud understreker at de støtter de fleste av parolene som er i de offisielle 8. mars-togene.
– Men vi ønsker bedre levekår for sexarbeidere. Vi ønsker at sexarbeidere skal bli respektert som arbeidere generelt. Det er noe flertallet i 8. mars-komiteen ikke ønsker. Det som er trist, er at vi ikke kan ha et tog hvor vi taler litt forskjellige politiske saker.
I 8. mars-komiteens vedtekter står det at det er tillatt med andre skilt og paroler i toget, så lenge disse ikke strider mot budskapet i hovedparolene.
Møter ikke opp
Ruud forteller at de ikke kommer til å delta på 8. mars-komiteens offisielle parolemøte i år.
– Hva sier du til de som mener at dette er splittende for kvinnebevegelsen?
– Jeg kan forstå at det oppleves som splittende. Men samtidig er det en grunn til at det har blitt sånn. Vi har opplevd veldig tøffe kår med å tale for ulike saker i det offentlige parolemøtet. Vi ønsker at sakene vi er opptatt av skal kunne fremmes på en så viktig dag som 8. mars uten at vi får paroler revet i stykker eller får vonde ord slengt mot oss.
Fri deltar
Foreningen Fris fylkeslag i Oslo og Viken forteller at de kommer til å delta på det alternativet parolemøtet. Det avholdes 5. februar.
– Det er prinsipielt skuffende at vi ikke får en samlet 8. mars. Men dette handler om transkvinner og oss som bryter med kjønn og seksualitetsnormer. Så lenge det ikke godtas fullt ut i 8. mars-komiteen, går vi til de andre, sier Jan Elisabeth Lindvik, leder i Fri Oslo og Viken.
«Dette er en veldig uheldig situasjon.»
— Ayat Saeid, 8. mars-komiteen
Hen sier det er for tidlig å si om de vil delta på det offisielle parolemøtet også.
– Den avgjørelsen tar jeg ikke her og nå. Når det gjelder toget, så sluttet vi oss til inkluderende feminisme i fjor, og det kan gå mot det i år også.
«Uheldig situasjon»
Ayat Saeid, medlem av arbeidsutvalget i 8. mars-komiteen, synes at det som skjer er veldig synd.
– Vi har prøvd fra vår side å komme dem i møte og finne en felles løsning så det blir en størst mulig markering. Dette er leit, for nå blir fokuset rundt 8. mars på splittelse i bevegelsen, i stedet for alle de viktige kvinnesakene som må løftes mer på agendaen, sier Saeid.
Hun kjenner seg igjen i at det tidvis har vært hard debatt og ubehagelig stemning på parolemøtene.
– Det handler om at det som diskuteres er veldig personlig for de i salen. Jeg har forståelse for det. Men samtidig skal det sies at flere har uttrykt at de kjenner på det samme ubehaget når representanter fra den alternative bevegelsen har vært på talerstolen, med retorikken de har brukt. Dette er en veldig uheldig situasjon hvor begge parter har vært litt for harde, og vi har endt opp med vidt forskjellig kurs.
Saeid sier det er et prinsipp i 8. mars-komiteen å ha takhøyde for ulike meninger, og at det slås ned på usakligheter og transfobiske utspill.
– Jeg mener at vi blir bedre og bedre på trans og fokuserer på å inkludere paroler som handler om transkvinner og deres rettigheter. Spørsmålet om prostitusjon er vanskeligere. Når store deler av kvinnebevegelsen i dag er knalltydelige på at man ikke vil åpne for prostitusjon i Norge, så kan vi ikke vike på det.
