DebattSkole

Nedgang i lesefer­dig­he­tene kan ikke tillegges læreplanene

Kjersti Lundetræ (Professor og senterleder)Per Henning Uppstad (Professor, Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger)

«Hva skal til for å forstå en tekst?» spør Klassekampen 22. desember og viser til diskusjonen rundt Pisa-resultatene i norsk skole, blant annet i lesing. Som leseforskere er vi takknemlige for engasjementet rundt norske elevers leseferdigheter. Men for å tolke og forstå resultatene er det viktig å vite hva Pisa og lignende prøver legger til grunn. Pisa krever ikke spesifikk fagkunnskap. Pisa måler lesekompetansen som OECD mener at elever i alle land trenger å mestre for å klare seg godt i livet. Prøven måler lesekompetansen – ikke fagkompetansen – til elever i ulike land, ulike kulturelle kontekster og med ulike læreplaner. Det er et enormt arbeid som ligger bak utvelgelsen av tekster og oppgaver i Pisa for å sikre at det er lesekompetanse og ikke bakgrunnsfaktorer som måles. Vi anbefaler å ta en titt på Pisa-tekstene og oppgavene på UiO sine Pisa-sider. Der er det blant annet en tekst om kyllinghelse – et tema som neppe er inkludert i noen av læreplanene i OECD-landene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Terrorangrepet i berlin

Avsatsen var stygg, Svenneby

Ola Svenneby kjenner seg openbert ille fert med av underteikna. For så vidt forståeleg nok. Nett det tek eg med ro. I tilsvaret sitt, etter å ha anklaga meg for å vera nedrig og å bruka hersketeknikkar, etterlyser Svenneby at me tek «debatter som: Hvorfor er det slik at politiet i Berlin advarer skeive mot enkelte bydeler? Hvorfor ser vi nok en gang et islamistisk angrep mot skeive? Hvordan arbeider moskeene og trossamfunnene for å forhindre hat i sine miljøer?». Hadde det vore debatten som Svenneby tok anstøyt til, så hadde eg faktisk ikkje hatt noko å utsetja. Problemet er berre at det var ikkje det han gjorde. Her er det han publiserte på Facebook 26 juli: «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive. Ikke ett ord om hvordan dette ikke er et enkelttilfelle, men én i rekken av flere gjerningsmenn som selv – eller som har foreldre – som innvandret til Europa med et verdisett som er en direkte trussel mot homofile. Jeg synes også det er spesielt at aktører som for under en uke siden (med rette) presiserte at man skulle snakke sant om 22. juli, unnlater å gjøre det samme i dag.» Hadde Svenneby faktisk halde seg til å oppmode til ein debatt om skeive sin situasjon, kvifor det nett er me som vert gjort til mål, og korleis me best kan møte trugslane mot oss, hadde det vore ein ting.

Olav Magne Voll
Pomorfestivalen

Ensidig journa­listikk

Det var med interesse og forundring at jeg leste Klassekampen fredag 24. juli etter fire gode dager ved Pomorfestivalen i Vardø i forrige uke. I stedet for å lage en usedvanlig dårlig, misvisende og ensidig artikkel burde Klassekampen heller ha vært til stede med en reportasje fra en allsidig og velarrangert festival i nord – eller i det minste satt seg inn i programmet. Klassekampen har intervju med Senterparti-ordføreren i Vardø, Tor-Erik Labahå, som vil endre navnet på festivalen til Vardødagene. Ingen grunn til det. Pomorfestivalen er et vel innarbeidet navn og har vært et godt varemerke i 35 år. Folk vet hva de går til både i Kiberg og Vardø. Forslaget må karakteriseres som et merkelig soloutspill uten støtte i lokalsamfunnet. I artikkelen reagerer jeg kraftig på at min gode og dyktige kollega Kari Aga Myklebust blir misbrukt.

Rune Blix Hagen
22. juli

Aldri glemme! Men hva så?

Marte Michelet har en tankevekkende artikkel i Klassekampen 1. august. I forlengelsen av minnehøytidene rundt 22. juli-massakren savner hun en brei massemobilisering mot fascismen på linje med blomsterhavet ved domkirka for 15 år siden og, uten sammenligning for øvrig, massemønstringen på Karl Johan som hyllet fotballheltene etter VM-bragden. «Nordmenn tørster etter massemønstringer!» og fellesskap. Hun ironiserer over «viktige personer med senket blikk og hendene foldet, rituelt minnes en historisk enkelthendelse». Jeg vil trekke denne tankegangen litt lenger.

Johan-Ditlef Martens