DebattBarnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Sårbar­heten gjelder alle eierformer

Jeg spør Kjersti Toppe i retur: Er det greit at det offentlige bryter bistandsplikten overfor de mest sårbare barna i samfunnet vårt? Jeg tror og håper at svaret er nei, men politikken hun førte i regjering førte til en kapasitetskrise i barnevernet. Å antyde at jeg tar lett på A-krimsenterets rapport er en avsporing i Toppes innlegg 15. september. Deres sårbarhetsanalyse er en kartlegging av sårbarheter i et system. Ikke dom over én eierform. Også ideelle aktører og stiftelser blir trukket fram i rapporten. Å fase ut kommersielle aktører vil ikke løse noen ting, men trolig gjøre situasjonen verre.