Erna Solbergs opptreden etter høstens skandaler viser en viktig forskjell mellom henne og statsministeren. Støre velger å bidra til å gjenreise en ansvarskultur i politikken. Erna gjør det ikke. Han har avsatt statsråder og søkt å beskytte respekten for folkestyret uten å gjøre et nummer av hva det koster han personlig med sterk kritikk fra mange hold. Hun har snakket om belastningen hun har blitt utsatt for og retter oppmerksomheten mot egen ro, styrke og integritet. Bevisst eller ubevisst utnytter hun henvisningene til de personlige påkjenningene, til å styrke kandidaturet til statsministerposten. Belastningene saken hennes har påført respekten for demokratiet, synes hun ikke å være opptatt av. Det utslagsgivende for om hun burde trekke seg eller ikke, er hvorvidt partiet hennes støtter henne, ikke hvorvidt hun skader folkestyret og politikkens renommé. Solberg valgte å bli sittende som statsministerkandidat da hun forsto hun var «et pluss og ikke et minus» for partiet. Og Høyre stiller seg bak et slikt resonnement!