Magnus lovgiveren

Jørn Øyrehagen Sunde

Kongen, lova og landet. Kong Magnus Lagabøter, Landslova av 1274 og det Norge han skapte

Sakprosa

J. M. Stenersens forlag, 284 sider

Med lov skal landet bygges. Et uttrykk som er så innarbeidet, hogget i stein, referert i taler og kronikker over en lav sko, at det høres ut som en (natur)lov i seg selv. Men ideen om at det er lov, og ikke våpenmakt, som utgjør statens kjerne, er ikke selvsagt. I «Kongen, lova og landet» slår Jørn Øyrehagen Sunde fast at dannelsen av staten Norge verken skjedde på Stiklestad i 1030 eller på Eidsvoll i 1814, men på 1200-tallet – og at Magnus Lagabøtes landslov var en milepæl. Sunde er professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo. Siden 2014, da han fremdeles jobbet i Bergen, har han ledet Landslovsprosjektet. Målet er å utforske og formidle loven av 1274. Prosjektet kulminerer til våren, 750 år etter at loven ble gitt til folket av kongen på Frostating i Trøndelag, med en dobbel utgivelse av lovteksten på norrønt og bokmål.