Med lov skal landet bygges. Et uttrykk som er så innarbeidet, hogget i stein, referert i taler og kronikker over en lav sko, at det høres ut som en (natur)lov i seg selv. Men ideen om at det er lov, og ikke våpenmakt, som utgjør statens kjerne, er ikke selvsagt. I «Kongen, lova og landet» slår Jørn Øyrehagen Sunde fast at dannelsen av staten Norge verken skjedde på Stiklestad i 1030 eller på Eidsvoll i 1814, men på 1200-tallet – og at Magnus Lagabøtes landslov var en milepæl. Sunde er professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo. Siden 2014, da han fremdeles jobbet i Bergen, har han ledet Landslovsprosjektet. Målet er å utforske og formidle loven av 1274. Prosjektet kulminerer til våren, 750 år etter at loven ble gitt til folket av kongen på Frostating i Trøndelag, med en dobbel utgivelse av lovteksten på norrønt og bokmål.
Jørn Øyrehagen Sunde har skrevet et storverk om Landsloven av 1274 og kongen som foretrakk pennen over sverdet.
Magnus lovgiveren
