Enkelte politikere viser liten vilje til å rette et kritisk blikk mot hva som undervises om kjønn i skolen. Det er tankevekkende at også de som snakker varmest om undervisningen om kjønn i opplæringen, tilsynelatende ikke har nok innsikt i lærebøker og lærerveiledninger.
Nylig (15. desember) var kjønnsforvirrende undervisning oppe til debatt i Politisk kvarter. Det er åpenbart delte meninger om hvordan en skal snakke trygt om kjønn i skolen.
Synnøve Mjeldheim- Skaar (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet kom med en overraskende uttalelse: «Det er ingenting i læreplanen som legger opp til at du skal spørre små barn om hvilken kjønnsidentitet de føler seg som»
Nei, dette spesifiseres ikke i læreplanen, men lærebøker gir flere eksempler på at elever skal utforske og reflektere over egen kjønnsidentitet. Altså, langt utover kompetansemålet å samtale om kjønnsidentitet.
I lærerveiledningen til naturfagsboken Solaris 3-4 fra Aschehoug leser vi: «Formålet med dette oppslaget er at elevene skal få en forståelse av at kjønnsidentiteten vår kan være noe annet enn det kjønnet vi er født med. Oppslaget er en innledning til arbeidet med at elevene skal vite at de kan være hva de vil og at det er mange alternativer.»
I Solaris 3-4 (digital lærebok), formidles følgende mål
I dette læringsløpet skal du
-tenke over hvordan det er å føle seg som gutt eller jente, eller ingen av delene, eller begge deler
Lærerveiledningen anbefaler youtube-filmen Gender explained. Her formidles følgende «sannhet» om hvem du er: «Gender and who you know yourself to be, tells you who you are”.
I lærebøker møter elever på spørsmål som:
«Hva bestemmer om du er gutt eller jente?»? (Solaris 3-4)
«Hva er det som gjør at akkurat du føler deg som gutt, jente eller ingen av delene»? (Cappelen 4 naturfag)
Elever bes også reflektere over dilemmaer som:
«Ville du vært et annet kjønn et år eller skiftet kjønn som reka halvveis i livet»? (Cappelen 4)
Læremidler gir elever innføring i en ny måte å forstå kjønn på. Biologi tilsidesettes, og kjønn formidles som et valg ut ifra subjektive opplevelser. De legger utvilsomt opp til refleksjon og spørsmål rundt egen kjønnsidentitet, ikke bare kunnskap om andres oppfatning av seg selv.
Under debatten nevnte Grunde Almeland (V) at han blir skremt av foreldre og politikere som aktivt prøver å skape en misoppfatning undervisningen i norsk skole. Han hevder dette er en farlig vei å gå.
Å ikke reflektere rundt lærebøkers formidling av kjønn og identitet, og i hvilken grad barn og unge kan påvirkes, det vil jeg heller kalle en farlig vei å gå. Min bekymring er ikke ubegrunnet.
