Klimabrølet i 2019 ble møtt med applaus og klapp på ryggen. Dieselbrølet ble møtt med raske avgiftskutt. Det kan være mange grunner til det, men en ting skiller seg ut: valg av protestform. Fremfor å stille seg utenfor Stortinget og pent be om endring, valgte dieselbrølet forstyrrende protest. Hvorfor? Fordi det er en langt mer effektiv måte å skape politisk press på.
Allerede abonnent? Logg inn
LO og NTL argumenterer i et innlegg i Klassekampen 15. april for én tariffavtale i staten. LO stat overdriver grovt utfordringene med ulike tariffavtaler i staten. Dagens situasjon truer verken frontfagsmodellen eller den kollektive lønnsdannelsen. Unio og Akademikerne har ikke som mål å ha en egen tariffavtale. Om det er én eller to eller tre tariffavtaler i staten er ikke det viktigste for oss, og slett ikke for de statsansatte selv. Politifolk, forskere, jurister, samfunnsvitere og andre statsansatte er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb.
Christer Wiik Aram og Steinar A. SætherVi stilte et faglig spørsmål i mandagens avis. Jan Christian Vestre svarte i går med et politisk prosjekt. Vår kritikk gjaldt hva som skjer med medisinen når kontaktformen endres. Vestres svar handler om tilgjengelighet, fleksibilitet og at helsetjenesten skal være «folks førstevalg». Men helsevesenet er ikke et produkt som skal vinne brukere. Det er et faglig system som skal prioritere. Når terskelen for kontakt senkes, øker etterspørselen. Når etterspørselen øker, presses tiden.
Vegard von Wachenfeldt og Amir David ArdeNasjonalmuseet har lenge arbeidet med en utstilling om Frida Kahlo. I forbindelse med Klassekampens to nylige oppslag om Kahlo og kulturarv, samt et innlegg av kurator Katya García-Antón i Kunstkritikk, ønsker vi å gi noe utfyllende informasjon og bidra med kontekst til enkelte framstillinger. Frida Kahlos kunst regnes som en del av Mexicos nasjonale kulturarv og er underlagt landets monumentlovgivning. Dette innebærer at verkene er underlagt offentlig kontroll, uavhengig av hvem som er eier, og at eksport ut av Mexico krever statlig autorisasjon. Vi er kjent med den pågående debatten i Mexico om forvaltningen av kunstverk av Frida Kahlo, og med at flere hundre fagpersoner og andre har signert et opprop knyttet til dette. Mexico er et demokratisk land med etablerte kulturmyndigheter, og Instituto Nacional de Bellas Artes y Literatura (INBAL) har det faglige oppsynet med verk som lånes ut til andre land for temporære utstillinger. Utstillingen ved Nasjonalmuseet er ikke en del av en vandreutstilling. Den har et selvstendig konsept og er kuratert av oss på Nasjonalmuseet i samarbeid med fagpersoner i Mexico. Nasjonalmuseet samarbeider også tett med meksikanske myndigheter, med långivere, meksikanske institusjoner og forskere for å utvikle utstillingen på en faglig og etisk forsvarlig måte. Kritikken fra det meksikanske kunstfeltet er ikke rettet spesifikt mot Nasjonalmuseets utstilling, men inngår i en bredere diskusjon i Mexico om forvaltningen av Frida Kahlos kunst som nasjonal kulturarv, samt om deres rammer for utlån til utlandet. Debatten berører viktige spørsmål i museums- og kulturarvfeltet, som Nasjonalmuseet tar på største alvor. Nettopp derfor utvikles vår Frida Kahlo-utstilling i tett samarbeid med meksikanske fagmiljøer og myndigheter.
Mai Britt Guleng og Ingrid Røynesdal