Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statsbudsjettet

Feiginger, MDG!

MDGs standhaftighet i budsjettforhandlingene var ikke sterkere enn at nedsettelse av en «omstillingskommisjon», som erstatter en annen kommisjon, var nok til å få superlativene fram i partiet. MDGs fanesak, en tydelig plan for utfasing av oljenæringen, er like mye i det blå som før forhandlingene. Et annet viktig punkt i MDGs program er havbunnen, utvinning og deponering. I budsjettforliket er det nei til gruvedrift på havbunnen i stortingsperioden. Det er vel ikke annet enn SV fikk gjennom i forrige stortingsperiode også. Nei, MDG, dette er for dårlig og skuffende. Jeg valgte i år å gå fra et langt liv på borgerlig side til MDG fordi jeg som fler og fler mener at norske politikere over en bred linje mangler klimasamvittighet og vilje til endringer – og at norsk olje og gass er en del av problemet. MDG påstår de er et blokk­uavhengig parti; at de før valget kunngjorde at de gikk inn for Jonas Gahr Støre som statsminister og et rødgrønt flertall på Stortinget for å unngå at Frp får makt, var noe jeg måtte ta med.

Nav

Nav-systemet trenger en storren­gjøring

Hanne Glemmestad stiller (25. november) mange betimelige spørsmål om det er mulig å lede Nav videre. Jeg var tidligere leder i Nav-systemet, og i 2010 ferdigstilte jeg en doktoravhandling om Nav-reformen. Oppgavens empiriske funn og resultater viste til flere forhold vel femten år tilbake som delvis kan forklare noe av bakgrunnen for dagens situasjon. Jeg beskrev blant annet dårlige forberedelser og opplæring, begrensede ressurser med stadige omstillinger i en oppsplittet og byråkratisk sentralt svakt ledet organisasjon, samt manglende intern kommunikasjon med rigid mål- og resultatstyring. De ansattes etatsbakgrunn preget fortsatt arbeidskulturen.

Ytre høyre

Vi bør være mye mer sjokkerte

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, er ikke en marginal figur som tilfeldig har havnet i offentligheten. Han er en av de mest profilerte høyreekstreme aktivistene i Europa det siste tiåret. Han grunnla English Defence League (EDL), en gruppe kjent for voldelige demonstrasjoner, muslimfiendtlig propaganda og trakassering av minoriteter. Han er flere ganger dømt – for vold, bedrageri, bruk av falskt pass, for å ha trosset rettslige pålegg og for å ha publisert innhold som kan sette mennesker i fare. I 2021 ble han dømt for grov ærekrenkelse etter å ha spredt løgner om en syrisk gutt, noe som førte til massiv nettmobbing og trusler mot gutten og familien. Dette er mannen Document nå gir scene, plattform og forlag, ikke til tross for historikken hans, men på grunn av den. 9. desember får Oslo besøk av Robinson.