Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arkitektur

Litt om stavkirker og cam­pingslott i Odda

Om drøftingene med utgangspunkt i bygningen til Lothepus på campingplassen i Odda skal være fruktbare, må man la være å kalle den en stavkirkekopi. Ved å studere tilgjengelige fotografier finner jeg at det er svært lite i Odda-bygningen som faktisk er kopi av, det vil si likt, en stavkirke. I beste fall kan bygningen og en del av dens detaljer karakteriseres som etterligninger. Jeg kaller den et campingslott. Stavkirkene er frittliggende, enkeltstående bygninger, gjerne plassert på et prominent sted i landskapet. Lothepus sin bygning er sammenbygget med et stort langhus på en industriell flate. Stavkirkene er vigslet; de fungerer som religiøse forsamlingsrom, mens huset i Odda er resepsjon for en campingplass og en stor restaurant. Stavkirkene er, som navnet forteller, bygget med staver – kraftige stolper – som hovedkonstruksjon. I Odda er det et slags grovt bindingsverk. Stavkirkene har gjennomgående inngangen i lengdeaksen.

Ideologi

To planeter

Debatten mellom Marius M. Kjølstad og Rune Slagstad er forvirrende (Klassekampen 3. februar). Ser de på sin aktivitet – politisk mellomkrigsteori anvendt på Trump-regimet – som normativ eller deskriptiv? Eller snakker de fra hver sin planet? Kjølstad oppfattes med støtte i Hans Kelsen (1881–1973) å si at det som nå skjer i USA ikke burde skjedd, fordi politikk bør baseres på folkelig samtale og være retts- og regelbasert: altså normativ teori. Derimot oppfattes Slagstad deskriptivt å slå fast at det i USA nå har oppstått en politisk unntakstilstand – slik disse er beskrevet og analysert av Carl Schmitt (1888–1985). Slagstad og Kjølstad møtes trolig på samme planet hvis førstnevnte eksplisitt sier seg enig i at Trump ikke burde skjedd, og hvis sistnevnte legger av seg ønsketenkningen og heller prøver å forstå virkeligheten slik den faktisk og dessverre er: realisme.

Epstein-filene

Avkledd

Avsløringene om Terje Rød-Larsen og Mona Juul avkler en politisk elite som har forårsaket store ødeleggelser fra lille Norge. Tidligere leder for Amnesty Norge, Jan Borgen, påpeker i gårsdagens Klassekampen at avsløringene av de norske toppdiplomatene må sees i lys av deres involvering i Oslo-prosessen og Epsteins arbeid med å fremme israelske interesser. Deres eventyrfortelling har fått drahjelp av Epstein, som blant annet finansierte en Broadway-oppsetning om parets innsats under Oslo-avtalen. Skal vi ta en titt? Blir det noen granskning? Nei, så lett blir det ikke. Allerede i 2001 oppdaget professor Hilde Henriksen Waage at dokumentene fra Oslo-avtalen manglet fra Utenriksdepartementets arkiv, og at departementet ikke ville bistå i å finne dem. Omtrent fem år senere ble det avslørt at Terje Rød-Larsen var i besittelse av et «omfattende privatarkiv», som han var motvillig til å dele med Utenriksdepartementet eller Riksarkivet. Daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre, stilte seg også i veien for videre oppfølging, omtalt i Dag og Tid 10.