Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

«Kvifor kan vi ikkje ha langhelg kvar helg?»

«Yes! No er det langhelg!» Det har eg hatt gleda av å seie to helger på rad i mai. Helgene har eg fylt med avslapping, trening, gitarspeling og kvalitetstid med venner, familie og folk eg er glad i. Etter ein god pause er ein meir motivert og har meir energi til å ta fatt på veka som kjem. I tillegg fører langhelgene til meir tid med familie og venner. Noko mange hadde hatt godt av. Derfor lurer eg på kvifor vi ikkje kan ha langhelg kvar helg. Korleis få ned sjukefråværet og få fleire i arbeid? Eg trur verken løysinga er dårlege ordningar for dei sjuke eller at dei som slit skal få det endå hardare.

Kunst

Behov for Nasjo­nal­gal­le­riet

Stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) fra Finnmark fremmet i februar i år et representantforslag til Stortinget om å be Kultur- og Likestillingsdepartementet utrede den fremtidige bruk av det fredede Nasjonalgalleriet som skulpturmuseum. 6. mars fikk hun en uttalelse fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet, siden det gjennom sin etat Statsbygg har ansvaret for bygningen. Her skriver minister Karianne Tung: «Neste steg er å vurdere om det er statlig behov for bygningen. Den prosessen vil starte i nær fremtid.» I mellomtiden vil den midlertidige utleien fortsette. Da Stortingets kultur- og familiekomiteen behandlet Jensens forslag 21. mai ble det totalt avvist mot hennes ene stemme, blant annet med henvisning til den allerede pågående utredningen, formodentlig den i regi av Statsbygg.

Fotball-vm

Bom, Josimar

Betyr folkerett ingenting? Marius Liens innlegg 30. mai føyer seg inn i en lang vestlig tradisjon hvor all vekt legges på menneskerettigheter. I den logikken kan angrep på eller økonomisk trakassering av andre nasjoner aksepteres så lenge det skjer fra nasjoner med et visst demokrati og hvor menneskerettigheter til en viss grad respekteres. Dette er fremdeles Vestens begrunnelse for at amerikanske eller israelske overgrep mot andre nasjoner kan tolereres. Det er bra å kritiskere menneskerettighetsbrudd i Qatar, men det blir utrolig skjevt når amerikanske forbrytelser mot andre nasjoner overhodet ikke telles med. Det selvforherligende Europa står i fare for å bli marginalisert i møtet med det globale sør hvis vi ikke klarer å balansere folkerett og menneskerettigheter bedre.