Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kjernekraft

Rød kjerne­kraft? Ja, takk!

Onsdag 8. april kom rapporten fra Kjernekraftutvalget ut. Den konkluderte at selv om kjernekraft kunne vært et godt omstillingsbidrag i energisystemet, så er det altfor lite lønnsomt til at kommersiell kjernekraft kunne blitt ferdigstilt i Norge i henhold til klimamålene satt for 2050. Denne rapporten blir nå brukt som påskudd for at kjernekraft ikke er noe vits i å satse på overhodet av blant annet SV, som ønsker å satse helt på havvind. Rapporten baserer seg på noen økonomiske antakelser som ikke tar for seg det helhetlige bildet, og derfor kan vi ikke avfeie kjernekraft i Norge på bakgrunn av rapporten. Selvfølgelig lar kjernekraft i Norge seg gjøre! Men da må man tenke rødere. Debatten om kjernekraft låser seg ofte i en falsk dikotomi mellom grønn vekst og evig fossilavhengighet.

Iran

Orien­ta­lismen lever i mediene

Edward Said skrev i sin banebrytende bok «Orientalisme» om Vestens syn på mennesker fra Orienten: Et eksotifisert bilde av mennesker som «annerledes», irrasjonelle og mindre kapable til selvstyre. Vestlige verdier som demokrati, frihet og menneskerettigheter kan kun «oppnås» når folket i Orienten blir, eller viser ønske om å bli, som de i Vesten. Inntil da betraktes de enten som ofre for sin egen skjebne eller for sine primitive og onde ledere. Denne tilnærmingen har med tiden fått en form som fremstår som virker mer fordøyelig: Det er ikke lenger snakk om å bringe sivilisasjon til «usiviliserte». I stedet tar vestlige «hjelpere» på seg ansvaret for å «frigjøre» orientens folk fra sine «onde» ledere. En virkelighet konstrueres rundt to ekstremt unyanserte enheter: det onde «regimet» mot det gode tilfangetatte «folket». En slik rigid todeling er blind for virkelighetens komplekse dynamikk. Folkets selvråderett i historiske milepæler blir visket bort.

Møllergata skole

Barns beste i sentrum?

Mitt Oslo er Møllergata og gatene i området rundt. Mitt Oslo er Møllergata skole, Vega Scene, Torggata og ikke minst Akerselva. Jeg får vondt av å se hvordan politikerne igjen aktivt legger til rette for at byen min deles ytterligere i øst og vest. Jeg vil at sentrum skal få lov til å være sentrum, og at det også skal bo barn i sentrum. Byrådet har lagt ned den eneste barneskolen som er i sentrum, skolen som kan sies å være limet mellom Oslo vest og Oslo øst: Møllergata barneskole. Fra høsten opprettes det en videregående skole der. Det er ikke sant at det ikke er nok VGS-plasser.