Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Norgespris

Naivt, Klasse­kam­pen

Klassekampens leder (17. april) om Norgespris bommer på det viktigste: hvordan strøm faktisk fungerer. Forsvaret av Norges­pris er i beste fall naivt. I verste fall er det en legitimering av en politikk som undergraver hele kraftsystemet. La oss være ærlige: Norges­pris handler ikke om energi­politikk. Det handler om gjenvalg. Da Jonas Gahr Støre mistet Sp i regjering, kom «løsningen» på strømpriskrisen i løpet av timer. Dette var ikke et gjennomtenkt grep.

Hotell og restaurant

En streik på feil premisser

Streiken i hotell- og restaurantnæringen skyldes først og fremst kravet om forskuttering av sykepenger. Kravet er i seg selv en fallitterklæring av Nav. Nå må Stortinget på banen. Problemstillingen, så vidt jeg forstår den, er risikoen for å måtte vente år og dag på at Nav skal behandle ferdig søknaden om sykepenger. Det er i utgangspunktet svært lite man trenger å forholde seg til NAV ved sykemelding på inntil fire måneder, som er så lenge de har fått forskutterte sykepenger i frontfagene, så jeg tolker det dit hen at det ikke er det å måtte forholde seg til NAV i seg selv som er problemet. Det er påfallende at stridens kjerne er utførelsen av en velferdsytelse. Det har i det siste vært skrevet om flere tilfeller der folk har måttet vente i over to måneder for å få utbetalt sykepenger fra Nav. Jeg har hatt ansatte som har slitt med det samme.

Litteratur

En liten rettelse

Takk til økonom Chr. Anton Smedshaug for klare meninger om skjønnlitteratur i Klassekampens «På sengekanten» 17. april. Jeg er ingen Harry Hole-fan, men som Smedshaug savner jeg litteratur med mer ytre handling i forhold innadvendt følelsesliv hos hovedpersonene. Her ligger et potensial til å få folk flest til å lese mer enn krim og thrillere, men da må forlag og litteraturanmeldere være med på notene. Som gutt var også jeg vilt begeistra for Jules Verne og James Fenimore Cooper, men sistnevnte skreiv ikke bøkene om Hjortefot. Det gjorde Edward S.