Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.