Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medier

Husk det som skjer nå

Det internasjonale nyhetsbildet de siste årene har vært kaotisk: Global pandemi, økonomiske kriser og massevis av kriger og konflikter. Det skjer altfor mye, hele tiden. Da Trump tapte valget i 2020, forsøkte han å begå statskupp, støttet av tilhengerne. Saken kommer sjeldent opp i dag. Da Epstein-filene kom ut, ble kjent at Trump var på Epsteinøya. Ikke lenge etter ble Maduro kidnappet og Grønland truet. Plutselig har alle glemt Epstein-filene, for ikke å nevne Gaza.

Usa

Dumme Donald Trump

Bendik Wolds spalte i Klassekampen 16. januar («Dum og dummere») føyer seg inn i rekken av debattinnlegg og kommentarer som fremstiller Donald Trump nærmest som en idiot, eller med Wolds ord en «pompøs, selvopptatt klovn». Helt siden Trump meldte seg på den amerikanske presidentvalgkampen i 2015, har gjennomgangstonen i Norge vært nedlatende og nærmest medlidende på det amerikanske folkets vegne, selv om de faktisk har valgt ham. Trump er korrupt, lyver når det passer ham (ofte) og er sannsynligvis skyldig i både økonomisk kriminalitet og seksuelle overgrep i tillegg til forsøk på statskupp. Men dum? Vi snakker om en mann som har eksamen fra en av verdens beste handelshøyskoler (Wharton School ved University of Pennsylvania, der blant annet Nikolai Tangen også har studert), som har lykkes i å bli valgt til president i verdens mektigste land to ganger og som i en alder av snart 80 år er i ferd med å endre både det amerikanske samfunnet og den økonomiske og politiske verdensordenen på grunnleggende måter. Har vi noensinne sett en demokratisk valgt politiker som har nådd sine mål raskere og mer effektivt? Kan han da være «dum»? Trumps «dumhet» består i å si og gjøre ting som vi er uenige i. For den som har villet se, har han hatt klare politiske mål fra starten: færre statlige reguleringer, mer makt til de superrike, kutt i sosiale utgifter, redusert innvandring, nedprioritering av miljø- og klimatiltak.

Statens pensjonsfond utland

Oljefondet må ut av Silicon Valley

Det var bemerkelsesverdig i høst, da vi snakket om Etikkrådets rammer. Det handlet primært om hvor mye vi kunne investere i selskaper som bidro til folkemordet i Gaza, men finansministeren kom med et interessant poeng: Hvis Etikkrådet fikk utvidet mandatet sitt, kunne Oljefondet være nødt til å selge seg ut av flere amerikanske tekselskaper. Når vi ser på kroner og ører, er det ikke rart Stoltenberg blir nervøs. De ni mest verdifulle aksjeandelene vi eier, er alle amerikanske tekselskaper – Nvidia, Microsoft, Apple, Amazon, Alphabet, Meta, Broadcom og Tesla. Under folkemordet i Gaza økte vi eierandelen vår i Palantir, som på den tiden bidro med overvåkingsteknologi til Israel, og som i dag også selger tjenestene sine til blant annet ICE i statene. Stoltenberg hadde et poeng han ikke burde ha kommet med, og det er at det er direkte uetisk å være medeier i disse selskapene. Palantir er et av de mest skrikende eksemplene, men odisse selskapene, og eierne av dem, har bidratt til den verden vi lever i nå. Amazons Ring-kameraer blir for eksempel brukt av ICE til å overvåke nabolag de planlegger å angripe, uten samtykke fra dem som bruker dem. Inn kommer nå Grønland.