Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina-krigen

En nødvendig replikk

Bjørgulv Braanen skriver fredag 4. september, i samband med at jeg runder 80 år, en artikkel som tar opp min betydning for sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet. Jeg takker for de vennlige ord. Samtidig legger han på slutten til at min ellers lojale støtte til dagens avisprosjekt «røynet på etter Russlands invasjon av Ukraina, der han var sterkt uenig i avisas syn». Uenighet fins, men den handler ikke allment om avisas syn på den russiske invasjonen i 2022. At den russiske invasjonen er folkerettsstridig aggresjon er som Bjørgulv vet et standpunkt jeg deler. Derimot deler jeg ikke Klassekampen-redaktørenes klokkertro (fra og med 2023) på at en omfattende norsk og vestlig våpeneksport til Ukraina er veien til fred, og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning.

Gloria steinem (1934–2026)

Ingen er fri før alle er fri – en takk til Gloria Steinem

I skuffen har jeg en hvit t-skjorte det har blitt vanskelig tyde trykket på. Den er brukt så mye at det store, firkantede bildet som dekker brystkassen er blitt utydelig og blast. Teksten er fortsatt synlig, men t-skjorten er blitt pensjonert og flyttet fra hverdagsbruk-skuffen, til pysj og hjemmebruk-skuffen. Nå hentes den frem igjen, i et forsøk på å hedre en av de virkelige store. Teksten på bildet er Feminist Fight Club. Bildet viser Gloria Steinem, Bella Abzug, Shirley Chisholm og Betty Friedan på en pressekonferanse i 1971. Fra jeg var ung, spirende og rasende feminist har Gloria Steinem vært et av mine store idoler.

Riksdagsvalg i sverige

Tidö 2.0 og salget av Sverige

Om du skal gjemme en bok, sett den blant andre bøker. Vil du gjemme en farlig idé, nevn den i forbifarta mens du prater om noe annet. Den svenske valgkampen har lett etter et tema. Noe valgkampen kan handle om. Men alle valg handler om hvilket Sverige vi vil ha. I den forstand er valget et verdivalg. I år er ordet Sverige synlig på valgplakaten.