Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Energipolitikk

Solceller og klima­gass­ut­slepp

I eit innlegg her i avisa sist fredag skriv Kjell H. Sivertsen og Magne Vågsland at solceller i Noreg aukar klimagassutsleppa. Men denne konklusjonen bygger på ein feil føresetnad. Forfattarane tar utgangspunkt i at alternativet til straum frå solceller er norsk vasskraft. Men framleis er nesten halvparten av energiforbruket i Noreg fossilt, og alt dette kan ikkje erstattast av rein vasskraft. Her må vi i tillegg ha anna utsleppsfri energi. Når straum frå solceller erstattar fossil energi, blir reknestykket eit heilt anna enn om den erstattar vasskraft. For tida eksporterer vi om lag 20 TWh vasskraft.

Oslo universitetssykehus

Det er ikke for sent å redde Ullevål sykehus

Arne Johan Vetlesen hadde en innsiktsfull spalte tirsdag 24. juni om toget som (min tilføyelse: ennå) ikke er gått i skolepolitikken og om tannpastaen som er ute av tuben. Det har vært mange store, sentrale oppgaver hvor toget allerede har gått når man oppfatter det kritikkverdige. Jeg nevner vindkraftutbyggingen på Fosen som kunne vært stanset for mer enn ti år siden dersom man hadde konsekvensutredet korrekt og i henhold til reglene. Utviklingen av oljeplattformene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil ble i april midlertidig stanset av Høyesterett i påvente av en bedre konsekvensutredning. Her er det allerede brukt svært mange penger. Til Nettavisen Økonomi 3.

Jernbaneanbud

Hvor er inno­va­sjonen og forbed­rin­gene?

Jeg sitter på toget, Sør­toget, til Arendal. Akkurat nå er det litt skummelt, toget rister og sjangler, og det er vanskelig å skrive på nettbrettet. Det virker som om toget råkjører, antakelig for å ta igjen de 15 minuttene som avgangen var forsinket. Heldigvis sitter jeg i vogn nummer 2. De stakkarene som fikk plass i vogn 3 og 4 har det verre, der fungerer ikke ventilasjonsanlegget, så det er fryktelig varmt. Ja, så varmt at passerer ble tilbudt buss for tog. Det jeg sitter her og lurer på, er hvor det er blitt av innovasjonen som skulle komme når Go ahead overtok etter NSB/Vy.