Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

Hvem er «Valen­tine»?

Nok en gang skal vi feire «Valentine». Valentine er et fransk jentenavn, nært beslektet med «Valentina», som kanskje er litt bedre kjent her i Norge. Navnet betyr «sunn, frisk, sterk» og har latinske røtter. 14. februar feirer vi valentinsdagen. Ifølge Store norske leksikon var datoen opprinnelig en katolsk minnedag for helgener med navnet Valentinus. Dagen kalles også «kjærlighetens dag» og Valentine’s Day på engelsk. Likevel dukker det hvert år opp butikkaviser som reklamerer for «Valentine».

Samisk

«Reise derifra»!?

I Klassekampen 6. februar skriver Runar Døving: «Vi kan reversere fornorskingen ved å spre det samiske språket. Samisk bør være obligatorisk i hele landet, og førstespråk i Finnmark og Nord-Troms. Hvis man ikke vil lære språket, kan man bare reise derifra». Smak litt på den, du! Raus, hæ? Døving bor i Oslo. Sjøl bor jeg i Tromsø.

Midtøsten

Rød-Larsens Blue Line

Da FN i 2000 bekreftet Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon, var det ment å stadfeste at en langvarig okkupasjon var brakt til opphør. Oppgaven FN sto overfor var i utgangspunktet teknisk: å verifisere om Israel hadde trukket seg helt ut av libanesisk territorium i tråd med Sikkerhetsrådsresolusjon 425. Løsningen ble den såkalte Blue Line – en demarkasjonslinje ment for å verifisere tilbaketrekningen, men som ikke skulle fastsette endelige grenser. Selv har jeg bakgrunn fra FN-tjenesten i Sør-Libanon, og har i mange år fulgt konflikten mellom Israel og Hizbollah. Jeg har hatt vanskelig for å forstå hvordan området kjent som Shebaa Farms kunne bli holdt utenfor Libanon da Blue Line ble godkjent i 2000, og i stedet ble regnet som del av de israelskokkuperte Golanhøydene. Samtidig understreket FN at dette ikke var en endelig grenseavgjørelse. Da arbeidet var fullført, konkluderte FNs spesialutsending, Terje Rød-Larsen, på vegne av generalsekretæren med at Israel hadde oppfylt kravene. Dermed ble Israel erklært ute av Libanon, mens Shebaa Farms-spørsmålet ble liggende åpent – uten tydelig prosess for videre avklaring. Sheeba Farms har tydelig militærstrategisk verdi, og ligger i et grenseområde som gir kontroll over deler av Sør-Libanon og tilstøtende grenseområder.