Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Debatt

Farvel SV, dere sviktet da det gjaldt som mest

Min politiske oppvåkning skjedde egentlig da jeg i 1971 tok jobb som lærer i Tana. Til min store forundring traff jeg der på et folk som jeg bare såvidt hadde hørt om: Samefolket. Jeg hadde dem som elever, og som kolleger. Og de fortalte meg det sjokkerende faktum at egentlig var det ikke lov å snakke samisk ved skolen – hverken i timene eller i friminuttene! Altså ren rasisme – men dette var jo Norge, var det ikke? Så jeg begynte på samiskkurs, og etter bestått samisk grunnkurs ble jeg opptatt som medlem av NSR, Norske Samers Riksforbund. Men så kom Alta-saken. Fornorskingstrollet som vi stort sett trodde var temmet, kastet alle hemninger og bredte seg hemningsløst utover Sápmi med neddemming av samiske hus og hjem i Máze, av samisk språk og kultur – kort sagt: Alt vil Ap ha ... lagt i rør.

Økonomi

En datingapp fra banken?

For halvannet år siden hadde jeg et møte med banken om å kjøpe meg leilighet i Oslo. Oslo er som kjent ikke et billig sted å bosette seg, og basert på min økonomiske situasjon anbefalte bankrådgiveren meg derfor enten å få meg kjæreste eller å kjøpe meg bolig i Drammen. Anbefalingen om å finne meg en kjæreste ble riktignok sagt med et humoristisk smil, men var jo et reelt løsningsforslag. Og i plattform-samfunnet finnes det løsninger: datingapper i lange baner. Men spørsmålet er om dagens dating­apper egentlig har interesse av at jeg finner meg en medlåntaker? Kanskje banken min har en større interesse av det? I min forskning om digitale plattformer er det tydelig at plattformene spiller en viktig rolle i hvordan vi lever livet vårt. Men appenes mål er ikke bare å gjøre livet lettere. De vil gjerne ha noe i retur. De digitale samtalene våre på Messenger kan brukes til å trene KI-modeller.

Økonomi

Venta og sjå?

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har rett i at norsk økonomi vil merkja det dersom KI‑bobla sprekk. Det som uroar, er at Norges Bank ikkje har vurdert kva ei slik korrigering faktisk kan bety. Når kunstig intelligens blir brukt i alt frå investeringar til offentleg styring, er det ikkje lenger ein teknologitrend, men ein systemisk risiko. I finansmarknaden nyttar no eit stort fleirtal KI‑modellar for porteføljeval. Det skapar ein flokkmentalitet som liknar eit digitalt kjedebrev: dei same algoritmane, dei same signala, dei same kjøpepressa. Slik blir aksjekursar pressa 20–25 prosent over reelle verdiar. Det er ikkje uttrykk for innovasjon, men for ein marknad som speglar sine eigne forventningar.