Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Nei takk, Macron!

Etter at Frankrikes president Macron mandag denne uken annonserte planen om å øke tallet på atomvåpen og inviterte til europeisk spleiselag, har debatten om norsk atomvåpenpolitikk gått varm. Høyre kastet seg fort på det franske atomvåpentoget, men regjeringen har ikke konkludert. For SV er det soleklart at Norge bør takke nei. I en tid da krigsforbrytelser og brudd på FN-pakten nærmest har blitt daglig kost, er det viktig at Norge står opp for folkeretten. Som statsministeren selv har uttrykt, er et lite land som Norge avhengig av internasjonale spilleregler. Da kan vi ikke inngå i samarbeid om våpen som ved enhver bruk bryter med krigens folkerett fordi det er umulig å skjerme sivile. Det handler om atomvåpnenes natur: enorme sivile tap og forringing av områder i mange generasjoner.

Teologi

En hilsen fra Hamar

Gratulerer, Helge Hognestad, med et særdeles interessant og leseverdig portrett i Klassekampen 28. februar. Jeg har tenkt litt på hvordan de høyt respekterte og populære Hamar-biskopene Kristian Schjelderup og Alex Johnson ville ha reagert på din tolkning og forståelse av Bibelen. Antagelig ville de, som Andreas Aarflot, ha påpekt kirkens vedtatte tro på at Jesus var født av en jomfru og sto opp igjen etter døden, noe som ikke kunne bestrides fra prekestolen. Imidlertid tror jeg du ville ha blitt møtt med forståelse for din dokumentasjon av feilaktige oversettelser – selv om disse var og er en trussel for trosgrunnlaget. Vel, for meg var Jesus et menneske med helt spesielle tanker, ord og gjerninger – til inspirasjon for oss alle til å bidra til en bedre verden. Unntaket mitt er det som Jesus sa i Bergprekenen: «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere.

Kvinnedagen

De glemte jentene

Gratulerer med kvinnedagen. Gjennom flere tiår har kvinner i Norge kjempet frem rettigheter som mange før oss bare kunne drømme om. Likestilling, politisk representasjon, rettigheter i arbeidslivet og et sterkt vern mot diskriminering. I dag er Norge blant landene i verden med sterkest juridisk vern for likestilling og mot diskriminering. Forskjellene mellom majoriteten og mange minoritetsgrupper har også heldigvis blitt mindre. Flere minoritetskvinner tar høyere utdanning, deltar i arbeidslivet og bruker stemmen i offentligheten. Det er et fremskritt vi skal være stolte av. Samtidig finnes det en gruppe kvinner og jenter i Norge som nesten aldri blir nevnt når vi feirer fremskrittene. Dette er minoritetsjenter og kvinner som lever under negativ sosial kontroll, æreskultur og trusler fra egen familie eller miljø.