Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Overvåking

Sjefen ser deg

Klassekampen skriver lørdag at stadig flere ansatte trykker kroppskamera til sitt bryst. Argumentet er enkelt: mer overvåking betyr mindre vold. Men teknologi som er solgt som trygghet for vold, ender fort som mer kontroll. Prisen den ansatte må betale er flere oppsigelser og et svakere stillingsvern. Vi vet at vold og trusler er et stort problem for mange ansatte. Yrkestrafikkforbundets medlemmer kjenner dette bedre enn de fleste. Så mange som 1 av 4 ansatte har opplevd trusler, vold, mobbing, trakassering eller uønsket atferd på arbeidsplassen det siste året.

Syria

Har Nato mistet sitt moralske kompass?

Da al-Qaida vokste fram i Irak, var Abu Muhammad al-Julani en av de ledende personene i gruppen. Senere, da IS oppsto, sluttet han seg til dem i både Syria og Irak. Han og al-Baghdadi var en periode nære samarbeidspartnere, før det oppsto alvorlige konflikter mellom dem. I denne tiden førte Nato, ledet av USA, krig mot ­terrorgrupper i Irak og Syria, også mot al-Julanis gruppe. Kurderne viste seg å være sterke og lojale allierte i kampen mot terror. Med støtte fra verdenssamfunnet ble terroristene slått – med kurdisk blod og innsats på bakken, og vestlige våpen fra luften. Verden skylder kurderne blodet til tusenvis av deres unge ­soldater.

Kommuner

Laget rundt eleven

Norske kommuner er de fremste leverandørene av velferd. Kommunekommisjonens første delrapport er et viktig steg for at kommunene skal ha mer ressurser å bruke på tjenester, og mindre på rapportering. Da må vi se på alle regler som kan føre til bedre tjenester og styrket bemanning. Fagforbundet og LOs representant i kommisjonen har vært tydelig på at hun ikke ønsker å fjerne bemanningsnormen for lærere, men løfte den opp til et kommunenivå. Kommunene har ulike behov, og det samme har skolene og elevene. En norm på kommunenivå vil fortsatt sikre et minimums­nivå av lærere og et likeverdig opplæringstilbud. Samtidig får kommunene større handlingsrom til å tilpasse lærerressurser etter lokale behov og der det trengs mest. Det er de lokale politikerne som kjenner kommunen sin best, og da må de få det armslaget de trenger.