Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

Reine ord om den norske impe­ria­lismen?

I Stortinget eller i Klassekampen sine redaksjonelle kommentarer er det ikke lenger noen som bruker reine ord om norsk imperialisme. Sjøl ikke SV eller Rødt bruker dette begrepet om den norske staten sin kapitaleksport. Kapitaleksport har vært et klassisk kjennetegn ved imperialismen i mer enn hundre år. Norge har mindre enn en promille av verdens befolkning. Statens investeringsfond eier mellom en og to prosent av verdens børsnoterte aksjer pluss forretningseiendommer og obligasjoner. En betydelig imperialist. Et overveldende flertall i Stortinget støtter at Oljefondet fortsatt skal sette sin lit til den USA-ledede imperialismen og de største selskapene i USA. Stortinget står med bare 19 stemmer imot sammen med den skrantende supermakta. Norge skal fortsatt støtte USA økonomisk og militært i kampen mot et stadig sterkere økonomiske og industrielt Kina.

Usa

Mamdani er i livsfare

Grupper som Oath Keepers og Proud Boys vold som særmerke. Mange av medlemmene var med på stormingen av Kongressen i 2021. Trumps kollektive benådning i etterkant er noe av det mest horrible denne mannen har gjort. Det er grunn til å tro at Zohran Mamdani ikke får politibeskyttelse per i dag. Hvis en gæren høyreekstremist plaffer ham ned på åpen gate, er det fullt mulig at Trump benåder ham etterpå. Dette vet høyreekstremistene. Dette vet også Mamdani – men han lar seg ikke skremme.

Medier

Om journa­lis­tikkens iboende høyre­po­pu­lisme

Det blir stadig henvist til at journalister er venstrevridde, siden det blir vist i meningsmålinger som blir presentert på mediedagene i Bergen, der redaktører av alle slag deltar, og på andre mediekonferanser. Det blir presentert som en sjokkerende nyhet fordi det indikerer en demokratisk skjevhet. Men det verken valgtapere fra Høyre eller andre ser, eller peker på, er at mediene fungerer som et kollektivt høyrepopulistisk apparat, simpelthen ved sin natur å bare være opptatt av enkeltsaker, en endeløs rekke, mens de færreste er opptatt av helheten. Carl I. Hagen skjønte dette, og selvsagt hans etterfølgere. I alle enkeltsaker er det lett å tenke seg hvor flertallet, den tause majoritet, befinner seg. Så selv om flertallet av mine gamle kolleger som samfunnsborgere og velgere har mest sympati med venstresidens partier, fungerer deres nyhetsproduksjon som gavepakker til partier som koser seg med misnøye. Tenk bare på alle enkeltsaker i helsevesenet. Om pasienter i kø, pasienter som ikke får sin medisin av beslutningsforum. Eller tenk på Nav.