Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bydelsreform i oslo

Vi tar ansvar, Rødt går i skytter­graven

Siavash Mobasheri tegner 4. mai et bilde av bydelsreformen som et rent demokratisk havari. For Rødt er løsningen enkel: alt skal forbli som før. Det er å ignorere utfordringene Oslo står overfor. Frem mot 2040 vil antallet innbyggere over 80 år dobles. Samtidig blir det færre yrkesaktive til å utføre oppgavene.

Israel og palestina

Spørsmål til Joel Ystebø og Ervin Kohn

Stortingsrepresentant Joel Ystebø (KrF) og Ervin Kohn, tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, er svært oppbrakte over uttalelser fra en professor ved NTNU. Ystebø konfronterte utenriksministeren i Stortinget og Kohn fikk god tid til å uttrykke sin indignasjon i gårsdagens Dagsnytt 18-sending på NRK. Uttalelsene kan oppfattes som en støtte til Hamas sin grufulle terror i Israel 7. oktober 2023. Denne terroraksjonen kan overhodet ikke forsvares, men de sterke reaksjonene og den brede offentlige omtalen, etterlater et berettiget spørsmål om det råder en selektiv vurdering av menneskeverd og internasjonal rettsorden. Siden Hamas sitt terrorangrep har Israelske angrep offisielt drept 72.600 mennesker i Gaza. Over 800 mennesker er drept etter at det ble inngått våpenhvile. Forskning fra anerkjente akademiske tidsskrifter anslår at de reelle dødstallene er rundt 110.000.

Fremskrittspartiet

Norsk nok, ja!

Imran Azrakbsh skriver 6. mai et viktig og sårbart innlegg, der han spør om han er norsk nok i henhold til Frp med et ytre høyre-dominert syn på innvandring. Triggerpunktet ligger i frykten for det ukjente. Redsel for fremmede religioner, kulturer og mennesker med en annen hudfarge, er et tydelig bevis kunnskapsmangel. Selv bor jeg på Romsås i Oslo, et kulturelt samfunn med mennesker fra alle verdensdeler, her er vi fargeblinde. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg bør dele et måltid med en pakistansk familie: man forlater ikke måltidet uten nestekjærlighet, humor og ny kunnskap.