Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Klimautslipp

Enda litt mer «feil­in­for­ma­sjon»

Eirik Skattum beskylder meg for «feilinformasjon» i Klassekampen 4. desember. Å måle klimautslipp er en vanskelig øvelse, av flere grunner: Det kommer an på hva slags utslipp man regner med, hvilke tidsrammer, et cetera. Om registrerte utslipp i for eksempel Kina går ned i en kort periode, kan det være fordi bygningsbransjen akkurat der har opplevd en midlertidig nedtur (med store utslag for sementproduksjonen, blant annet). Det er derfor lurt å se på dette over tid, i hvert fall år for år. Og ifølge Det internasjonale energibyrået IEA (som regnes blant av de mest etterrettelige kildene her), økte Kinas «energirelaterte CO₂-utslipp» med cirka 0,4 prosent i det siste året vi har data for, nemlig 2024. Kinas mål innebærer fremdeles en fortsatt økning i CO₂-utslipp.

Statsbudsjettet

Et til­bake­slag for norsk utenriks­po­li­tikk.

Det er fem verbale punkter i budsjettavtalen mellom Ap, Sp, Rødt, SV og MDG som omhandler Palestina. De bringer lite nytt, samt et viktig skritt i feil retning. Men takk for kampen til SV, MDG og Rødt, det er nok regjeringspartiet og Senterpartiet som er problemet, og det er der ansvaret må plasseres. Punkt 1 ber regjeringen sikre at Norges Bank gjennomgår hvordan Stortingets krav om styrket aktsomhet og raskere reaksjoner følges opp. Jeg håper det er en presisering av at Norges Bank etter Stortingets vedtak ikke lenger kan skjule seg bak Etikkrådet, men må ta ansvaret for etisk forvaltning av fondet selv. Punkt 2 sier at Israel skal ha medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. Det er en merkelig formulering, Israel må betale krigsskade-erstatning, men vi ønsker vel ikke at Israel skal bestemme gjenoppbyggingen av Gaza? Punkt 3 ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre og straffeforfølge overgrep begått av voldelige bosettere. Norge har allerede sanksjonert noen bosettere.

Senterpartiet

Bra for oss!

Enigheten i statsbudsjettet for 2026 er bra for Norge og for rødgrønn side i norsk politikk. Selv om SpU-leder Nils Forren feiret bruddet tidligere denne uka og har lite til overs for MDG, så mener jeg samarbeidet styrker Senterpartiet. Politikk handler om å skape resultater for folk. Det betyr ikke at vi bytter side, som enkelte ønsker – det betyr at vi tar ansvar. Sps beste gjennomslag har kommet på rødgrønn side. Under tidligere regjeringer har vi fått styrket landbruket, sikret lokalsamfunn og bygget ut velferdstjenester. Så å si alle partier kan jo samarbeide med borgerlig side i enkeltsaker. Men vår grunnleggende orientering er klar: Vi står for fellesskap, fordeling og nasjonal kontroll over naturressursene.