Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medisin

Et løft for de sjeldne

Foreldre som får vite at barna deres har en sjelden, alvorlig diagnose, får ofte også den brutale beskjeden om at det ikke finnes noen behandling. Slik trenger det ikke fortsette. Denne helga markeres Den internasjonale sjeldendagen, for å rette søkelyset mot sjeldne diagnoser. Det er viktig for de få, men også for de mange. En sjelden diagnose kan ha enorme konsekvenser – for pasient og pårørende, men også for helsevesenet og kommuner som får en innbygger med store pleiebehov. Det finnes om lag 7000 sjeldne diagnoser, som samlet sett rammer mellom 200.000 og 300.000 her til lands. Likevel har det som med en fellesbetegnelse kalles sjeldenfeltet, tradisjonelt sett vært nærmest usynlig. I 2025 fant begrepene sjeldne og ultrasjeldne diagnoser veien inn i de tusen hjem gjennom TV-serien Team Pølsa.

Repparfjorden

Vi har ikke tid

I Finnmark, like ved Hammerfest, ligger Repparfjorden, et samisk område, en laksefjord omringet av reinbeite. Nylig investerte Hartree Partners, et amerikansk investeringsselskap, i utbyggingen av en kobbergruve i fjorden, Nussirgruva. Det estimeres at 30 millioner tonn gruveavfall skal dumpes i Repparjorden. Utbyggingen av gruva truer samiske rettigheter og fjordens liv direkte; samiske myndigheter og reingjeterne har ikke gitt samtykke til utbyggingen. Akkurat nå sitter samer og ungdom som bryr seg om bevaring av dette unike området, utenfor Hartree Partners hovedkontor i Fjordalléen 16 og krever et møte og en dialog med investorene. De har i månedsvis forsøkt å få kontakt med investorene, uten hell; de krever at investorene trekker seg. Torsdag og fredag var det festival for Repparfjorden på Brynjulf Bulls plass, med opptredener fra blant annet Moddi og Kajsa Balto.

Politisk hukommelse

Børge Brende (1965 –)

Børge Brende går av som leder av World Economic Forum og kommer ikke tilbake til norsk politikk etter et slikt dypt fall, meldes det fra NRK, torsdag 26. februar 2026: «Hvordan kan man reise seg etter dette?» spør Sidsel Wold der hun sitter i statskanalens kommentariat på TV-skjermen i går formiddag. Vel, Børge Brende kan jo ta en prat med Bård Hoksrud (Frp) som etter først å ha «fratrådt alle verv» på grunn av sexkjøp i Riga plutselig satt der som landbruksminister i Erna Solbergs regjering, og det uten å vite hvor mange spener ei ku har. Uansett, folk i Norge er så sløve at til neste valg har vi glemt alt, vi kommer til å stemme på Frp, Høyre, Venstre og KrF, og Sylvi Listhaug blir statsminister.