Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medier

Ansett Snorre Rein!

I gårsdagens Klassekampen fortalte venstresidas fremste influenser, Snorre Rein, at han slutter i jobben som studentsekretær i NTL for å satse på influenser-virksomheten på heltid. På rekordtid har han slått seg opp som et fenomen: Bare de fire siste ukene før valget ble videoene hans sett over tolv millioner ganger på sosiale medier, ifølge Klassekampen. Nå trenger Rein økonomisk støtte for å kunne fortsette. Her bør Manifest Media kjenne sin besøkelsestid. Manifest kaller seg en «digital plattform til venstre for midten». Som ivrig lytter og tilhenger av prosjektet vil jeg foreslå én ting: Manifest må støtte Rein. Manifest Media har hatt suksess, særlig med podkasten Mimir & Marsdal. Før valget satset huset også på spredning i sosiale medier og kunne skryte av over en halv million visninger.

Krf

Jeg vet ikke, jeg

KrF vil forby Prideflagget i norske skoler. KrF heier bokstavelig talt på Israels folkemord i Gaza. Homohat og massemord – jeg vet ikke, jeg. Dette ville definitivt ikke Jesus ha likt.

Skatt

Krav til kommi­sjonen

Stoltenberg vil ha ein ny skattekommisjon, og det ser no ut til at det kan bli ein realitet. Med den valkampen som vi har lagt bak oss, er det liten tvil om at det vil bli ei stor sak både i Stortinget og i samfunnsdebatten. Det er heller ikkje nokon tvil om kven som vil bruke mest ressursar på å prøve å dominere denne debatten. Skattlegging av næringslivet og rike eigarar vil nok bli heftig diskutert både i og utanfor skattekommisjonen og Stortinget. Det er vel og bra. Men vi må ikkje gløyme at fordelingspolitikk er eit sentralt formål med skattepolitikken. Vi må dra i gang ein debatt om korleis vi kan styrke fordelingsprofilen – ikkje berre med effektiv skattlegge av dei på toppen, men også ved å betre økonomien til dei som har minst.