Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Krig

Krigs­mi­nister Sandvik

Takk til Lars Egeland som skriver om forsvarsminister Tore O. Sandvik i Klassekampen (5. mars). Sandvik hadde et innlegg i samme avis (2. mars) der han mener at vi kan være trygge [overfor Russland?] bare vi ruster skikkelig opp. «Ikke et ord om behovet for atomnedrustning.

Industripolitikk

Hvorfor forsvarer SV Nysnø?

De siste årene har SV skrotet målet om å melde Norge ut av Nato, fredet EØS-avtalen, gått med på pensjonsforliket og støttet elektrifiseringen av Melkøya. Likevel mener Reber Iversen og stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (5. mars) at det er Rødt som er inne i en høyredreining. Grunnen er at Rødt vil legge ned det statlige investeringsselskapet Nysnø – en borgerlig konstruksjon som ble opprettet av Høyre/Frp-regjeringen i 2017. Premisset for innlegget til Reber og Fiskaa er at Nysnø tjener arbeiderklassen og gir mer demokratisk kontroll over økonomien. Men det hjelper verken arbeiderklassen, fellesskapet eller folkestyret at staten pumper fellesskapets midler inn i kommersielle selskaper uten å få noe igjen for det. Å eie små eierandeler i oppdrettsselskaper og såkalt fond-i-fond gir ikke demokratisk kontroll over økonomien. Nysnø er heller ikke et godt klimatiltak.

Iran

Bombene gir ikke frihet til Iran

I krigens første dager ble ayatolla Khamenei og flere toppfigurer drept. Mens jeg skriver dette, har tallet sannsynligvis steget. Noen jubler, andre sørger. Det er trukket en linje som vil splitte den iranske identiteten i lang tid fremover. Veien til demokrati er blitt vanskeligere, ikke lettere. Vi ville vært stolte om vi som et samlet folk hadde styrtet regimet og stilt lederne for retten. Vi prøvde, og vi ofret mye under «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen, men vi klarte det ikke.