Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ungarn

Tok redak­sjonen ferie?

Sitat fra Klassekampen 24. juni: «I det storslåtte ungarske parlamentet ved Donaus bredder ble jeg og en kollega fra Internasjonalt forum i Arbeiderpartiet (IFAP) mottatt av godt forberedte diplomater og parlamentarikere.» Innledninga til Sophie Matlary er som klipt ut av en skolestil i 9. klasse på ungdomsskolen og varsler at det som kommer er ‘viktig’. Og seriøst er besøket! Matlary er der med en kollega! Her møter ‘delegasjonen’(?) fra IPAP ikke hvem som helst, men «godt forberedte» både diplomater og parlamentarikere, må vite! Jeg sitter allerede her igjen med noen spørsmål. Hvilken offisiell rolle har disse? Hvilket parti/posisjon representerer de? Hvorfor møter Matlary diplomater i Országház (Ungarns parlament)? «En eldre herremann er først litt skeptisk…» Jeg er sjøl en eldre, om bare mann, og lurer på hva Matlary prøver å understreke? Er han klok fordi han er eldre? Er han en person vi skal ha tillit til fordi han er «herremann»? Tar Klassekampen et redaksjonelt ansvar for det de setter på trykk? Sjøl om det er et ‘privat’ debattinnlegg, bør ikke avisa kunne be om dokumentasjon fra representanten for IPAPs lite, for ikke å si manglende, kritiske vurderinger av ‘sannheter’ om europeisk historie fortalt av anonyme ungarske parlamentarikere, diplomater og eldre gråhårete herremenn? (Masteroppgaver uten referanser til hvem kilden er strykes, det kravet bør gjelde media óg!) Hadde redaksjonen tatt ferie?.

Arbeidsvilkår

Takk LO for feiren din

I dag har de fleste arbeidstakere fem ukers ferie, fram til 1890-årene var det knapt noen vanlige arbeidere som hadde ferie. Retten til å ikke jobbe hele dagen og retten til ferie, ble kjempet fram av fagforeningene. Uten utrettelig arbeid fra fagforeningene ville de fleste av oss sett sommeren fra vinduet på arbeidsplassen. Før 1900-tallet må egentlig hver enkelt arbeider stå med lua i hånda og spørre sjefen om det meste, rettigheter som vi tar for gitt i dag er bare en fjern drøm på dette tidspunktet. Året 1914 har arbeidere samlet seg og gjort LO til en faktor. En solid organisasjon er bygget, med fastlønnede tillitsmenn, en betydelig streikekasse er samlet, dette gjør at LO fremstår som en maktbase som myndigheten følte de måtte rådføre seg med i politikken. Makten LO på dette tidspunktet har er ikke verdt så mye om en ikke er klar til å sette hardt mot hardt, den sjansen skal LO få. Datidens NHO krevde i 1931 en lønnsnedgang på 15 % for industriarbeidere, ikke bare gikk LO imot dette, men LO krevde også 6 timers skift og 42 timers uke.

Språk

«Skeiv» i 1970-åra

Å lesa stykka til Vibeke Roggen i språkspalta er alltid lærerikt og ei stor glede. Slik var det òg onsdag 9. juli, då Roggen tok for seg arveordet «mor». I avsnittet om det greske ordet «metrópolis» (‘moderby’) har ho ei formulering som krev ein kommentar. Roggen skriv: «Metropol var forresten (tilfeldigvis) navnet på et tidlig utested for skeive i Oslo (men det het jo ikke skeive på 70-tallet).» Det er ikkje direkte feil, det som står i den siste parentesen. «Skeiv» i tydinga ‘ikkje heterofil; normbrytande når det gjeld kjønn og seksualitet’ etablerte seg for alvor i skeive miljø i 1990-åra, og det er fyrst dei siste femten–tjue åra at ordet har gått frå å vera slang til å verta eit ålment kjent ord. Roggen har slik sett rett i at det ikkje «het» skeive i 1970-åra.