Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Hvor faen er integri­teten din, mann?

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er fantastisk. På grunn av dem, får alle folkebibliotek og mange skolebibliotek tilgang til mye litteratur de ikke hadde hatt råd til ellers – skjønnlitteratur og sakprosa, norske og oversatte utgivelser. Derfor er det så synd når enkelte velger å bruke kulturrådet som søppeldynge og melde på bøker hvor «Kunstig intelligens» er kreditert som både forfatter og illustratør. Boka jeg snakker om, «Iris», er ei barnebok for målgruppa 3–6 år. Er vi ikke enige om at barn fortjener bedre? Jeg understreker at boka i skrivende stund er til vurdering, ikke innkjøpt. Vi venter altså fortsatt på kulturrådets avgjørelse. Det som likevel forbauser meg mest, er at det er en forfatter som står oppnevnt som redaktør. En vaskeekte forfatter, som har gitt ut flere bøker.

Statsbudsjettet

Løftebrudd?

Regjeringen har vært en ledende aktør i møte oss i funkisbevegelsen, og satte makt bak ord og ledet inkorporeringen av funkiskonvensjonen (CRPD) i fjor. Når den samme regjeringen som har løftet vår gruppe opp – unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, gir ut en omdiskutert og uambisiøs likestillingsstrategi én uke, og så dette tafatte statsbudsjettet uken etter, blir vi mildt sagt skuffet. Stortinget vedtok i vinter å inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i menneskerettsloven. Regjeringen ga dessuten nylig ut en strategi, som skulle være en likestillingsstrategi for funksjonshemmede. Der trekker de frem flere tiltak som de ønsker å fronte. Universell utforming, økt kompetanse på inkludering i kultur- og fritidsfeltet, bedre utforming av samferdsels- og kollektivtilbud, Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og flere hjelpemidler. AP-Regjeringen fremhevet dette som sentrale virkemidler for å forebygge barrierer og gjøre samfunnet mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdom.

Nobels fredspris

Nobel: Gaza er et folkemord

Den Norske Nobelkomiteen sa det ikke direkte, men det lå mellom linjene. Israel er skyldig i å begå folkemord i Gaza. I løpet av kort tid – vi snakker minutter – påpekte aviser over hele verden at Navi Pillays arbeid om Gaza var den store nyhetssaken med årets pris. Pillay selv gikk ut offentlig og sa at det var hennes arbeid med Gaza-rapporten som gjorde henne til en fredsprisvinner. FN-rapporten det er snakk om, hvor altså Pillay satt som komitéleder, konkluderte med at Israel var skyldig i fire typer handlinger i Gaza etter folkemordkonvensjonen: (i) å drepe medlemmer av gruppen (ii) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen (iii) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis (iv) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen Intet mindre. Det blir ikke tydeligere enn dette. Kommisjonen konkluderte også at Israels statsminister Prime Minister Benjamin Netanyahu hadde oppildnet til folkemord. Denne anklagen forsterker den tiltalen ICC har tatt ut mot statsministeren.