Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Lønnsforhandlinger

Lokale forhand­linger er den beste løsningen i staten

LO og NTL argumenterer i et innlegg i Klassekampen 15. april for én tariffavtale i staten. LO stat overdriver grovt utfordringene med ulike tariffavtaler i staten. Dagens situasjon truer verken frontfagsmodellen eller den kollektive lønnsdannelsen. Unio og Akademikerne har ikke som mål å ha en egen tariffavtale. Om det er én eller to eller tre tariffavtaler i staten er ikke det viktigste for oss, og slett ikke for de statsansatte selv. Politifolk, forskere, jurister, samfunnsvitere og andre statsansatte er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb.

Klima

Hva kan klima­be­ve­gelsen lære av diesel­brølet?

Klimabrølet i 2019 ble møtt med applaus og klapp på ryggen. Dieselbrølet ble møtt med raske avgiftskutt. Det kan være mange grunner til det, men en ting skiller seg ut: valg av protestform. Fremfor å stille seg utenfor Stortinget og pent be om endring, valgte dieselbrølet forstyrrende protest. Hvorfor? Fordi det er en langt mer effektiv måte å skape politisk press på. Når samfunnet tvinges til å stoppe opp, tvinges det også til å ta stilling. Makthaverne får hastverk.

Helsepolitikk

Nå svarte du ikke på det vi spurte om, Vestre

Vi stilte et faglig spørsmål i mandagens avis. Jan Christian Vestre svarte i går med et politisk prosjekt. Vår kritikk gjaldt hva som skjer med medisinen når kontaktformen endres. Vestres svar handler om tilgjengelighet, fleksibilitet og at helsetjenesten skal være «folks førstevalg». Men helsevesenet er ikke et produkt som skal vinne brukere. Det er et faglig system som skal prioritere. Når terskelen for kontakt senkes, øker etterspørselen. Når etterspørselen øker, presses tiden.