Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Juss

Norsk romfart i en ny tid?

I dag trår Norges nye Lov om aktiviteter i verdensrommet, også kjent som romloven, i kraft. Ambisjonen er at loven skal legge til rette for både «næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet». Hvis vi klarer å oppnå disse ambisjonene kan det ha stor betydning for Norges økonomi, sikkerhetsinteresser og internasjonale relasjoner. Norge var relativt tidlig ute med sin første lov om romfart. Allerede i 1969 fikk vi en lov som regulerte oppskytning av gjenstander fra Norge til verdensrommet. Denne loven er imidlertid, i hvert fall sett med dagens øyne, svært sparsommelig og den rammer kun oppskytning – som bare er én av mange mulige aktiviteter knyttet til romfart. Det er dermed på høy tid at Norge får en ny lov som kan støtte under ambisjonen om at Norge skal ta en større rolle i verdensrommet. Den nye loven er utformet som en såkalt «rammelov».

Georgia

Å betvinge virke­lig­heten

Det er underlig å lese antydninger om at jeg er blind for russisk maktbruk etter at jeg rapporterte for norsk presse om russiske angrep mot sivile mål under krigen i 2008 og frykten krigen skapte i Tbilisi. Etter min Fokus-spalte 17. juni spør Gro Byrkjeland 24. juni om jeg er blind for russisk imperialisme, mens Maka Dolidze 29. juni skriver som om jeg viderefører et russisk tolkningsmønster. Det er usaklig argumentasjon, som dessverre har blitt vanlig, uten at de drøfter mitt hovedpoeng. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var folkerettsstridig. Russisk maktbruk er reell.

Kunstig intelligens

Washington bestemte

I år har Stortinget debattert norsk KI-strategi. Fagbevegelsen har krevd medvirkning når arbeidsgivere innfører KI. EU har vedtatt KI Act. Vi diskuterer, regulerer og planlegger som om vi er med på å forme fremtiden for arbeid. Den 26. juni 2026 ble det klart at den viktigste beslutningen allerede var tatt, uten oss.