Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

Bør vi revidere stillings­vernet?

I dag er det nærmest umulig å si opp ansatte. Det gjør at bedrifter velger å ansette «det trygge». Hva er resultatet? De som trenger sin første sjanse, får aldri foten innenfor døren. Dagens strenge stillingsvern er ment å beskytte arbeidstakeren. Paradokset er at vernet har blitt en mur for dem som står utenfor. For å få flere unge i jobb, må vi tørre å revidere noe av det helligste i norsk arbeidsliv – stillingsvernet. Det må rett og slett bli enklere å si opp folk.

Historie

Bakkanalen

Finansavisen kommenterer 22. februar Ine Eriksen Søreide og ikke innrapporterte midler til et sveitsisk fredssenter som driver såkalt privat diplomati – «ofte gjennom fortrolige samtaler og bakkanaler der lite blir offentlig kjent». Ut fra det som ellers er kjent om bakkanaler – altså romerske festorgier til ære for vinguden Bacchus – er det god grunn til å holde det skjult, ikke minst av en respektabel politiker som Søreide.

Equinor

Stans oljefeltet Rosebank

Med store utslipp og fare for at overskudd sendes til et selskap som anklages for tilknytning til brudd på menneskerettighetene, kan ikke Norge støtte Equinors Rosebankfelt i Storbritannia. Equinors partner på det planlagte Rosebank-feltet, Ithaca Energy, er majoritetseid av israelske Delek Group, som står på FNs liste over selskap som opererer på okkuperte palestinske områder. Delek Group eier også et selskap som har drivstoff-avtale med det israelske militæret. BBC intervjuet nylig tidligere førsteminister for Skottland, Humza Yousaf som uttalte: «Det er et ganske tydelig råd om at fortjeneste fra Skottlands naturressurser potensielt kan gå til et selskap som er involvert i ulovlige israelske bosettinger. For meg burde det avgjøre saken om at Rosebank ikke bør få klarsignal.» En juridisk gjennomgang bestilt av den britiske organisasjonen Uplift viser til potensielle brudd på artikkel 49 og 53 i den fjerde Genèvekonvensjonen, som omhandler okkupasjon, deportasjon og ødeleggelse av eiendom. Det påpekes også at grunnet forbindelser med Delek Group vil en godkjenning av Rosebank kunne sette Storbritannia i en posisjon hvor landet bryter sine folkerettslige forpliktelser, som sier man ikke skal hjelpe eller assistere opprettholdelsen av ulovlige bosettinger, samt ta steg for å forhindre handel og investerings-forbindelser som kan støtte dette. Equinor har avfeid kritikken flere ganger ved å si at det er Ithaca Energy de har et forhold til, ikke majoritetseieren Delek Group. Her misforstår Equinor kritikken. Det er ikke partnerskapet i seg selv som er problemet. Kritikken kommer fordi Equinor kan gjøre noe med pengestrømmen, men velger å ikke gjøre det.