Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVåpenstøtte

Der utgangs­punktet er galest...

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest», sier Peer Gynt i fjerde akt. Det passer også på Einar E. Jacobsen sitt innlegg om Rødts våpenstøtte til Ukraina i Klassekampen 5. desember. Det er preget av en rekke feilframstillinger som gjør at hele premisset for diskusjonen blir feil.

Jacobsen skriver at «Rødt-toppene bøyde av for presset og hoppet på den aggressive Nato-linja med våpenstøtte til Ukraina». Rødt bøyde ikke av for noe eksternt press. Det kom tvert imot et initiativ fra internt i partiet – fra grasrota – som ble behandlet i partiorganisasjonen og votert over på landsmøtet på en demokratisk og ryddig måte. Flertallet var bare ikke enig med Jacobsen.

Partiet har heller ikke hoppet på noen «aggressiv Nato-linje». Rødts Nato-standpunkt står fast, og partiet vil ikke gi våpenstøtte via Nato. Det kommer også helt klart fram i partiets vedtatte politikk.

Jacobsen argumentasjon bygger på poenget han avslutter retorisk med: «Hvor mange menneskeliv mener de det er verdt å ofre for at ‘Putin ikke skal vinne’?»

Her går Jacobsen i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle. Det er selvsagt ikke Rødt som skal bestemme hvilke offer ukrainerne skal gjøre eller ikke. Det skal og må ukrainerne gjøre selv.

Parodisk blir Jacobsen likevel først når han slår fast at «for Russland er denne krigen eksistensiell». Dette er faktisk feil i noen normal språklig forståelse av ordet.

«Jacobsen går i en vestlig-sjåvinistisk tankefelle»

Russland kommer til å fortsette å eksistere som selvstendig stat helt uavhengig av utfallet av denne krigen. Putin kan når som helst avslutte den, trekke seg tilbake og leve i fred med sine naboer. Om han ønsket å holde Nato på avstand, har han gjort de mest idiotiske og irrasjonelle grepene man kan tenke seg. Ingen har vært en mer aktiv reklameplakat for Nato i Øst-Europa de siste årene enn Vladimir Putin.

Det landet denne krigen faktisk er eksistensiell for, er Ukraina. Det er Ukraina som ble forsøkt okkupert i februar 2022, og som Putin nekter å anerkjenne som en legitim statsdannelse. Det er Ukrainas eksistens som står på spill, ikke Russlands. Dermed blir det parodisk når Jacobsen framstiller det som Russland overhodet ikke har noe valg i denne konflikten, mens Ukraina tydeligvis har masse valgmuligheter for å få til en fredelig løsning. Uten våpen har Ukraina åpenbart bare ett valg: kapitulasjon og okkupasjon.

Det er mulig Jacobsen anser det som «fred». Det gjør heldigvis ikke Rødt.

At Russland må trekke seg ut av hele Ukraina, følger som et åpenbart krav fra folkeretten – et internasjonalt rammeverk og forbud mot aggresjon både Rødt og alle fredsorganisasjoner alltid har stilt seg bak.

Å slå Putin militært tilbake fra områdene han nå okkuperer, er åpenbart svært vanskelig. Jeg tror få som er for å støtte ukrainerne med våpen tror at man kommer utenom en eller annen framforhandlet løsning på et eller annet tidspunkt, eventuelt at man ender opp i en «frosset» konflikt, som på Korea-halvøya. Men som Rødts landsmøteuttalelse slår fast – «Det er en forutsetning for en fredsløsning at Ukraina overlever som selvstendig stat» og «Et framtidig forhandlingsresultat avhenger også av situasjonen på bakken». Våpenstøtte er dermed en forutsetning for en diplomatisk løsning, ikke et alternativ til det.

Jeg anbefaler Jacobsen å faktisk lese de argumentene som ligger til grunn for Rødts politikk før han skriver nye innlegg. Men det vil selvsagt gjøre det vanskeligere å konstruere parodiske stråmenn å argumentere mot.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Forsvarspolitikk

Viljen til fred?

Vi har all grunn til å være både redd og bekymret med tanke på mediebildet og rustningskappløpet – med overfinansiering av krig og våpenmakt samtidig som fredsbevegelsen, folk til folk-samarbeid og innsatsen for klima og miljø sultefores. Nei, forsvarsminister Tore O. Sandvik – vi tror ikke på deg, når du skriver innlegg under overskriften «Alt vi gjør, gjør vi for å unngå krig». Til det er det altfor mye penger i våpenindustrien. Sunt folkevett tilsier at det er klokere å følge Olof Palmes råd om å bygge felles sikkerhet – med nedrustning, dialog, tillitsbygging og avspenning. Fordi: avskrekking ment som forsvar blir oppfattet av andre som truende, som da i sin tur ruster opp og bidrar til en dødsspiral. Når vi ser ut av vinduet i Bergen sentrum ser vi rett på tre svært skumle gedigne krigsskip. Prøver «forsvaret» å bruke eksponeringsterapi, for å få oss til å akseptere en stadig sterkere militarisering av vår livsverden? På fredag våknet vi opp til nyheten om at Israel og USA hadde bombet mange mål i Iran, blant annet i millionbyen Teheran.

Kina

Emosjonelt Kina-en­ga­sjement

Arne Melsom, nestlederen i Hongkongkomiteen Norge, skriver 27. februar et motinnlegg til min kronikk «Partnerbytte» 23. februar. Det setter jeg pris på. All den tid jeg selv kan være fargerik i språket, har jeg høy terskel for å reagere på at andre velger å skrive med store bokstaver. Likevel går det en grense.

Folkerett

Den sterkestes rett i verdens boksering

Poenget med folkeretten er at det er et regelverk alle skal holde seg innenfor. Det er litt som regler i kampsport. For eksempel boksing. Du kan i boksing utføre slag mot både ­mageregionen og hodet, men du må bruke ­boksehansker. Du kan ikke bruke ­stikkvåpen eller balltre og du skal heller ikke sparke. Du skal trekke deg tilbake, og ikke fortsette kampen når noen ligger nede. Uten disse reglene – ingen boksesport.