Essay

En mulig tillit

Jon Fosses poesi nevnes ikke i Svenska Akademiens korte hovedbegrunnelse for nobelprisen – av både gode og dårlige grunner.

Inngang: Henrik Wergeland tegnet selv Grotten sammen med slottsarkitekten. I dag disponerer Jon Fosse boligen. Fotografiet er fra 1969. Foto: Jac Brun/NasjonalbiblioteketInngang: Henrik Wergeland tegnet selv Grotten sammen med slottsarkitekten. I dag disponerer Jon Fosse boligen. Fotografiet er fra 1969. Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket

Verken i Jon Fosses litteratur eller i verden utenfor er det lett å tro at det rår noen god, skapende vilje. Likevel er en skjør tiltro til tilværelsen en viktig del av forfatterskapet. Da nobelprisen i litteratur for 2023 ble offentliggjort, var den mest utførlige begrunnelsen for prisen ført i pennen av Anders Olsson, leder for Nobelkomiteen i Svenska Akademien. Hans «biobibliografi», som kan leses på Nobelprisens nettsider, legger mot slutten vekt på hvordan det lyriske språket alltid har vært en stor ressurs i Fosses forfatterskap. «Dikt i samling» vitner om rollen poesien har hatt for ham gjennom årene, skriver Olsson.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.