Essay

En mulig tillit

Jon Fosses poesi nevnes ikke i Svenska Akademiens korte hovedbegrunnelse for nobelprisen – av både gode og dårlige grunner.

Inngang: Henrik Wergeland tegnet selv Grotten sammen med slottsarkitekten. I dag disponerer Jon Fosse boligen. Fotografiet er fra 1969. Foto: Jac Brun/NasjonalbiblioteketInngang: Henrik Wergeland tegnet selv Grotten sammen med slottsarkitekten. I dag disponerer Jon Fosse boligen. Fotografiet er fra 1969. Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket

Verken i Jon Fosses litteratur eller i verden utenfor er det lett å tro at det rår noen god, skapende vilje. Likevel er en skjør tiltro til tilværelsen en viktig del av forfatterskapet. Da nobelprisen i litteratur for 2023 ble offentliggjort, var den mest utførlige begrunnelsen for prisen ført i pennen av Anders Olsson, leder for Nobelkomiteen i Svenska Akademien. Hans «biobibliografi», som kan leses på Nobelprisens nettsider, legger mot slutten vekt på hvordan det lyriske språket alltid har vært en stor ressurs i Fosses forfatterskap. «Dikt i samling» vitner om rollen poesien har hatt for ham gjennom årene, skriver Olsson.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.