Livsfriser og dødsvariasjoner
Jon Fosses dramatikk har åpnet for utallige tolkninger. Det interessante er hvor ulike de er.

Selv om «Septologien» trolig var tungen på vektskålen, var det som dramatiker Jon Fosse brøt gjennom internasjonalt, mer enn 20 år før Nobelprisen. «Nokon kjem til å komme» av den franske regilegenden Claude Régy, og «Namnet», i regi av Thomas Ostermeier, det nye stjerneskuddet i tysk teater, dannet opptakten til en Fosse-bølge i europeisk teater, og Fosse ble etter hvert et globalt fenomen, med festivaler i Russland, Kina, og endelig Norge.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn