Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jon Fosses dramatikk har åpnet for utallige tolkninger. Det interessante er hvor ulike de er.

Livsfriser og dødsvariasjoner

KommentarTherese Bjørneboe (Teaterkritiker og redaktør i Norsk Shakespearetidsskrift.)9. desember 2023

Én versjon: Bildet er fra Det Norske Teatrets oppsetning av «Sterk vind», med Jan Grønli, Anne Marit Jacobsen og Jon Bleiklie Devik i rollene. Foto: Pernille Sandberg

Selv om «Septologien» trolig var tungen på vektskålen, var det som dramatiker Jon Fosse brøt gjennom internasjonalt, mer enn 20 år før Nobelprisen. «Nokon kjem til å komme» av den franske regilegenden Claude Régy, og «Namnet», i regi av Thomas Ostermeier, det nye stjerneskuddet i tysk teater, dannet opptakten til en Fosse-bølge i europeisk teater, og Fosse ble etter hvert et globalt fenomen, med festivaler i Russland, Kina, og endelig Norge.

Jon Fosses poesi nevnes ikke i Svenska Akademiens korte hovedbegrunnelse for nobelprisen – av både gode og dårlige grunner.

En mulig tillit

EssayTom Egil Hverven9. desember 2023

Inngang: Henrik Wergeland tegnet selv Grotten sammen med slottsarkitekten. I dag disponerer Jon Fosse boligen. Fotografiet er fra 1969. Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket

Verken i Jon Fosses litteratur eller i verden utenfor er det lett å tro at det rår noen god, skapende vilje. Likevel er en skjør tiltro til tilværelsen en viktig del av forfatterskapet. Da nobelprisen i litteratur for 2023 ble offentliggjort, var den mest utførlige begrunnelsen for prisen ført i pennen av Anders Olsson, leder for Nobelkomiteen i Svenska Akademien. Hans «biobibliografi», som kan leses på Nobelprisens nettsider, legger mot slutten vekt på hvordan det lyriske språket alltid har vært en stor ressurs i Fosses forfatterskap. «Dikt i samling» vitner om rollen poesien har hatt for ham gjennom årene, skriver Olsson.

Veien til kunstnerisk selvstendighet er brolagt med beundring og antagonisme, også for Jon Fosse.

«Eg vil likevel opne kjeften», sa han, og det fosset.

EssayIda Lødemel Tvedt9. desember 2023

Til sjøs: Jon Fosse fosser frem i Oslofjorden i dette bildet fra 2019. Foto: Christopher Olssøn

Eg trur at eg kjem til å forbli omtrent der eg er», skrev tretti år gamle Jon Fosse i sin første essaysamling, «Frå telling via showing til writing». Unge Fosse hadde for lengst funnet formen sin, «Ein stad mellom mellom realistisk og modernistisk roman», viet skriften som skrift, som kroppsarbeid, som rytme, som nærvær, satt i sving i et abstrahert vestlandsk rom.