Amerikansk lyd i Nederland skapte en mental reise til ørkener og kaktuser.
Nederland har alltid hatt stor interesse for americana-musikk – eller countryrock, som det ofte ble kalt på 1970-tallet, da Gram Parsons og Eagles (og Doug Sahm!) la ned reglene for spekteret i «alternativ» country. For amerikanske artister på turné har det i mange tiår vært hensiktsmessig å stoppe i landet, ikke minst på de to legendariske Amsterdam-klubbene Paradiso og Melkweg.
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.