KonsertFestivalrapport

Amerikalinjen

Amerikansk lyd i Nederland skapte en mental reise til ørkener og kaktuser.

HERMANOS GUTIÉRREZ: Et stykk samspilt brødrepar. Foto: Niels Knelis/TakeRootHERMANOS GUTIÉRREZ: Et stykk samspilt brødrepar. Foto: Niels Knelis/TakeRoot

Nederland har alltid hatt stor interesse for americana-musikk – eller countryrock, som det ofte ble kalt på 1970-tallet, da Gram Parsons og Eagles (og Doug Sahm!) la ned reglene for spekteret i «alternativ» country. For amerikanske artister på turné har det i mange tiår vært hensiktsmessig å stoppe i landet, ikke minst på de to legendariske Amsterdam-klubbene Paradiso og Melkweg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.