Utflagging av produksjon skjuler en av vår tids største utfordringer: et løpsk og akselererende materialforbruk.

Verden er fortsatt materiell

Glupsk appetitt: I løpet av ett år graver og sprenger vi opp mer materiale fra Jordens overflate enn summen av alt vi utvant i løpet av hele historien fram til 1950, skriver Bjørn Vassnes. Her fra en nikkelgruve i Indonesia, 2023. Foto: Adek BERRY, AFP, NTB

Både Sting og Madonna skjønte at vi lever i en materiell verden, om vi skal tro titlene til to av deres største hits («Spirits in the material world» og «Material Girl»). Men forstår vi det i dag? Det ser ikke slik ut. Kanskje fordi så mye i dag skjer i «skya», og er usynlig for oss. Eller fordi vi nå kan gjøre så mye med en mobiltelefon, der vi tidligere trengte mange særskilte apparater (som klokke, blodtrykksmåler, kompass, radio, musikkspiller og så videre). Dermed tror vi at verden er i ferd med å «dematerialiseres». Og det som er igjen av materie, av ting, kan vi vel resirkulere? Eller?

Viten