For ti år siden var den britiskfødte, palestinske forfatteren Isabella Hammad i en kibbutz. Hun møtte en nervøs mann, som stadig spurte om hun trodde mennesker klarte å handle i verden som individer, ikke som en gruppe. Det viste seg at han var desertør fra den israelske hæren – han hadde vært stasjonert ved gjerdet mot Gaza. Kom noen mot dem, skulle han skyte i bakken som advarsel. Fortsatte de, skulle han skyte to ganger i bakken. Kom de enda nærmere, skulle han skyte dem i beinet. Dag ut og dag inn ventet de, og en dag kom en mann mot dem. Han kom nærmere, de skøyt i bakken. Han kom enda nærmere – og da så de at han var naken. Til sist kom han nær nok til at de så hva han holdt i hendene: et fotografi av et barn. Soldaten la ned våpenet og flyktet.