– Tida er inne for å oppdatere regelverket, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).
De siste tiårene har stadig flere høyskoler ønsket å bli universiteter. I 2002 var det fire universiteter i Norge, i dag er tallet ti.
Nå ønsker regjeringen å endre på regelverket som bestemmer hvilke institusjoner som kan få smykke seg med tittelen universitet.
Blant annet foreslår regjeringen å fjerne kravet om at institusjonene må kunne tilby fire doktorgradsprogrammer. Nå skal det holde med å bare tilby én doktorgradsutdanning.
Kortere vei for Khio
I tillegg mener regjeringen at de institusjonene som i dag har status som vitenskapelige høyskoler, skal kunne få søke om å bli universitet.
Dette er for øvrig i tråd med anbefalingene til det såkalte akkrediteringsutvalget, som ble satt ned av regjeringen i mai 2022.
I dag er det seks ulike vitenskapelige høyskoler i Norge, blant andre Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) og Norges Handelshøyskole i Bergen. Disse er på lista over institusjoner som kan få en langt enklere vei hvis de ønsker å bli universitet.
Samtidig understreker Sandra Borch at det fortsatt kreves at institusjonen skal ha doktorgradsutdanninger som dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet.
– Men det blir lettere å samarbeide med andre institusjoner om doktorgradsprogrammer, sier Borch.
Slår ned på sløsing
Regjeringen mener at det er «faglig uheldig og sløsing med ressurser» at institusjonene ikke kan samarbeide om doktorgradsutdanninger.
– De siste årene er det mange høyskoler som har ønsket å bli universitet, noe som har ført til at de har brukt store ressurser på å oppnå formalistiske og byråkratiske krav, sier Borch.
Statsråden peker på at universitetsambisjonene hos enkelte institusjoner har ført til at ressurser er blitt tatt fra grunnutdanningene til å bygge opp doktorgradsprogrammer.
– Tanken er at vi nå skal kunne gjøre det lettere for de ulike institusjonene å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. For eksempel at de som primært driver med profesjonsutdanning, nå kan konsentrere seg om å satse på dette, sier Borch.
– En annen side ved dette handler om å legge til rette for et breiere utdanningstilbud i hele landet.
Benekter lavere kvalitet
– Når dere nå firer på kravene for å få universitetsstatus, betyr det også at dere senker kravene til den akademiske kvaliteten?
– Kravene til kvalitet og forskningsaktivitet skal være de samme. Som sagt vil det fortsatt være et krav at institusjonen som søker om å bli universitet, må ha doktorgradsutdanning som skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet.
Det vil si at dersom Norges Handelshøyskole søker om å bli universitet, holder det altså med ett enkelt doktorgradsprogram, men det må til gjengjeld være innenfor økonomifaget.
– Marginale endringer
Da Klassekampen skrev om akkrediteringsutvalgets forslag til endringer av regelverket tidligere i år, uttalte NTNU-rektor Anne Borg at hun fryktet at slike endringer ville føre til økt kamp om pengesekken.
– Vil ikke forslaget føre til hardere kamp om forskningsmidlene, Borch?
– Nei. Både de statlige og de vitenskapelige høyskolene konkurrerer om de samme forskningsmidlene i dag. Det er blitt mer konkurranse om forskningsmidlene, men det er fordi universitets- og høyskolesektoren har vokst så mye de siste 20 årene. Det har selvfølgelig hatt noe betydning at de gamle høyskolene er blitt universiteter og har bygd seg opp på forskning, men framover vil dette utgjøre marginale endringer.